Klokken har for lengst rundet ni. En sildrende bekk av representanter renner opp Løvebakken og inn gjennom slusene. Ola Elvestuen, nestleder i Venstre, har allerede vært lenge på plass. Det er få dager siden regjeringen og samarbeidspartiene ble enige om neste års statsbudsjett, langt på overtid.
Denne dagen skal forliket diskuteres i Energi- og miljøkomitéen, som Elvestuen leder. Nå begynner finishen, flytting av penger mellom postene.
Elvestuens adventskalender har en luke for kraftprat. KS Bedrift møter komitélederen i stortingsfoajéen, snakkende i telefonen. Han håndhilser med høyre, har telefonen mot øret med venstre, nikker med hodet i retning av Stortingets indre. Følg meg.
Skatten skal revurderes
For kraftbransjen er resultatet av budsjettforhandlingene sammensatt. Slik KS Bedrift har tatt til orde for, beholdes utjevningsordningen for nett-tariffer, om enn halvert sammenliknet med fjoråret. Elavgiften ble ikke redusert.
Når det gjelder den tredje av høstens store saker, økningen i grunnrenteskatten, har ikke bransjeprotestene ført frem.
Venstre ønsket i sitt alternative budsjett at skatteøkningen skulle skrotes, og skjermingsfradraget økes. Denne kamelen måtte partiet svelge under forhandlingene.
«Men dette skal vi gjøre noe med ved neste mulighet. Vi tar opp grunnrenteskatten på nytt neste år, i revidert budsjett. Vi er opptatt av å få nødvendige reinvesteringer i bransjen. Da må vi bedre lønnsomheten i kraftproduksjonen», sier Elvestuen.
Komitélederen lover at skjermingsfradraget også skal vurderes i forbindelse med revidert budsjett.
«Vi må sørge for at det er politisk oppmerksomhet rundt behovet for nye investeringer i de etablerte anleggene», sier han.
Når Elvestuen skal oppsummere norsk kraftbransje i tre ord er nettopp «økonomisk usikkerhet» ett av begrepene han bruker. De to andre har en mer positiv klang: «fornybar» og «fremtidsrettet».
-Artikkelen fortsetter under bildet-
All makt i denne sal: Ola Elvestuen leder Stortingets Energi- og miljøkomité
Unik posisjon
For når verden skal legge om fra fossilt til fornybart, påpeker Elvestuen at den norske kraftbransjen er i en sterk posisjon. Da han holdt et innlegg på Energirike-konferansen i august, stod "ta krafta i bruk" skrevet i krigstyper på en av plansjene.
Han mener at mens lave kraftpriser skaper uro i bransjen, innebærer prisene også en mulighet.
«Nå har vi en unik mulighet til å ta krafta i bruk», sier Elvestuen, og lister opp: utslippsreduksjon, spesielt i transportsektoren, industriutvikling, elektrifisering av sokkelen, i tillegg til utenlandskabler.
«Når de grønne sertifikatene utløper i 2021, ser vi at de har fungert. Sertifikatene har satt oss i en unik posisjon til å redusere utslipp. Men vi må sikre en fortsatt satsing på utvikling av fornybar teknologi. Havvind og bølgekraft er eksempler», sier han.
Konsolidering et valg
Elvestuen tyr til et velkjent slagord som har befestet seg i den norske fornybarbransjen: Fremtiden er elektrisk. Om fremtiden er elektrisk, er den også desentralisert. Elvestuen konstaterer at energisektoren går i retning av at forbrukeren også produserer og mater inn på nettet.
Selv tror komitélederen at han en dag vil bidra til elektrisitetsproduksjon.
«Jeg bor i borettslag, og hos meg som i andre boliger må styret vurdere solceller på taket. Det vil være en naturlig ting», sier han.
Elvestuen sier at Venstre, med henblikk på denne utviklingen, stemte for å innføre det selskapsmessige og funksjonelle skillet i norske kraftselskap.
«Magasineiere og prosumenter sitter på hver sin ende av bordet. Vi må sikre at nettet er helt nøytralt», sier han.
«I Venstres program står det at partiet ønsker færre og mer robuste nettselskap?»
«Konsolidering i nettbransjen er ikke et formål i seg selv. Vi mener de enkelte eierne og selskapene må kunne velge hvorvidt de skal gå inn i en sammenslåing», sier komitélederen.
Om postkort og kraft
Når Elvestuen ser videre inn i kraftens krystallkule, ser han et utslippsfritt transportsystem og tettere sammenveving med det europeiske nettet. Da må man sørge for at kraftsektoren er rustet for møte det fremtidige behovet.
«Henrik Aasheim i Høyre har sagt at Postkort-Norge må vike plassen for kraft-Norge?».
«Der er Venstre helt uenig. Vi må både klare å tilrettelegge for kraftproduksjon, og ta vare på naturen. Dette handler om kvalitet i planleggingen og avveininger», sier han og ler:
«Som vi pleier å si i Venstre: Vi er for alle vindmøller, unntatt dem vi er imot.»