Det siste halve året har Ivar M. Clausen hyppig opptrådt bak mikrofonen på ulike konferanser, for å minne kraft-Norge på at altså: lov er lov. Fristen for å innføre et selskapsmessig og funksjonelt skille rykker stadig nærmere. I disse dager jobber NVE med å utarbeide et forslag til forskriften som har fått den norske kraftbransjen til å riste i ledningene. Endelig beslutning ligger hos OED. I møte med KS Bedrift snakker seniorrådgiveren som et vassdrag med høy vannføring, men avslører fint lite av innholdet i detaljreguleringene han for tiden fører i pennen. Ei heller tidspunktet for når forslaget til forskrift vil bli kjent for nett-Norge.
«Men jeg kan vel si såpass som at vi i disse dager forfatter et brev til OED som signaliserer et tidspunkt. Som vi hele tiden har sagt: NVE skal gi selskapene god tid til å organisere seg», sier han.
Som en spekulasjon fra KS Bedrifts side: i løpet av tredje kvartal neste år får vi vite mer om hva Clausen bruker dagene på.
«Under bredbåndsdagene, nylig arrangert av KS Bedrift, sa du at NVE vil balansere det prinsipielle og det pragmatiske i håndhevelsen av loven. Hvilke dispensasjoner kommer dere til å åpne for?»
Clausen rister på hodet.
«Jeg vil ikke peke på sånt nå. Det finnes gode grunner til at selskap kan få dispensasjon fra loven, men det vi hele tiden har sagt er at størrelse er ikke alene grunnlag for å få dispensasjon. Om vi skal gå ut med hva som kan gi dispensasjon, sender vi helt feil signaler».
Fra påvirker til beslutningstaker
Han er samfunnsøkonom fra NTNU og selverklært nerd. Når han understreker poenger, gjør han det med et avsluttende «altså», hvor han uttaler alle bokstavene. De første karriereårene ble tilbakelagt i PR-bransjen og i Akademikerne. Så ble han lei av å påvirke, som han sier. Clausen ville heller sitte på beslutningstakerens side av bordet.
«Kraftbransjen er et bra sted for en økonom med teknologisk interesse og samfunnskritisk sans. Det er det momentane i kraftbransjen som tiltrekker meg. Økonomien i det hele er tuftet på fysikken», sier han.
Venner som allerede jobbet i kraftbransjen påpekte at dette måtte være veien å gå. Nå føler tobarnsfaren at kraftvalget var det riktige. De tre siste årene har han hatt NVEs demningsformede bygg som arbeidsplass.
«Kraft er så basalt. Alt stopper opp uten. Kraften har politisk betydning. Det bidrar til at jeg føler at alt jeg gjør er viktig. Her jobber vi med å forbedre et samfunnskritisk system, som allerede er effektivt».
Clausen sier NVE har rykte for å være en god arbeidsplass, noe som bidro til at han landet der.
«Men i bransjen har NVE også rykte for å være utilgjengelig?»
«Det er en beskrivelse jeg ikke er enig i, altså. Vi reiser mye rundt i landet og møter aktørene. Vi og bransjen har stor respekt for hverandres rolle – men det er ikke alltid den enes rolle samsvarer med den andres interesser. Når bransjeaktører har vært uenig i NVEs beslutninger, har det vært en tendens til å stemple NVE som utilgjengelig».
140 kraftmarkeder
Og nettopp det selskapsmessige og funksjonelle skillet har vært en kilde til sterk uenighet mellom store deler av bransjen og NVE.
Økonomen tilkjennegir en grunnleggende tro på at markedet ordner opp i det meste. Monopoler skal være så små som mulig, og bare eksistere der hvor markedet ikke strekker til. Som et eksempel: i EU-kommisjonens nyskrevne vinterpakke åpnes det for at nettselskapene skal kunne bidra til elektrifisering av transportsektoren ved å investere i ladestasjoner. Der er Clausen rett og slett ikke på nett.
«Ladestasjoner er en typisk ting vi ikke vil at nettselskapene skal engasjere seg i. Vi må heller legge til rette for at konkurranseutsatte aktører ruller ut stasjonene. Og er det ikke tilstrekkelig etterspørsel etter stasjonene, er det ikke liv laga».
«Det er et sterk politisk ønske om konsolidering av den norske kraftbransjen, noe kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille bygger under».
«Ja. Vi har egentlig ikke ett kraftmarked i Norge, vi har 140 – ett marked i hvert nettområde. Det er snodig at grensene mellom nettselskapene i stor grad følger kommunegrensene. Men vi i NVE går ikke inn for tvangssammenslåing, selv om det kanskje oppleves slik. Vi skjønner mange føler kravet om skille som krevende», sier han.
Smarte muligheter
Selv tror han at det blir færre aktører i fremtidens kraft-Norge, men at de mindre selskapene også vil ha en plass.
«Det er ikke nødvendigvis den historisk største aktøren som vil være flinkest til å tilby smarte løsninger. 15 år fra nå kommer kraftavtalen til å være en del av en større energistyringspakke. Nettopp fleksibiliteten som vil oppstå i markedet kommer til å lage mulighetsrom også for små selskap», sier han.
Dette understreker hva som i økende grad er NVEs mantra, også i reguleringene direktoratet produserer. Kunden er i økende grad i fokus.
«Men satt på spissen er gjennomsnittskunden nokså lat og nokså uinteressert i kraft?»
«Kraft er fremdeles et melk-og-brød-produkt, altså. Men nettopp dette oppretter mulighetsrommet for den kreative aktøren i markedet. Den dagen kunden ser at det er mye penger å spare på smart styring, og tariffen er preget av køprising, er kraftleverandørene i en god posisjon. Da opprettes mulighetene for å tilby tilleggstjenester.»