Norsk industri kan levere løsningene som trengs for å produsere hydrogen, sa Thomassen under sin orientering på KS Bedrifts årlige konferanse. Men det er flere ting som avgjør om det vil være lønnsomt å produsere hydrogen på et gitt sted, påpekte han.
Sintef holder nå på med et pilotprosjekt der de ser på lønnsomheten i å produsere hydrogen ved hjelp av strøm fra vindkraft på Raggovidda i Berlevåg kommune.
Volum er viktig
Prosjektet har gjort det klart at volum er avgjørende. Man må nemlig over en viss størrelse for at produksjonen skal bli lønnsom. «Jo større kvanta, desto bedre business» sa Thomassen.
I tillegg er avstand til markedet veldig viktig. Her har åpningen av nordøstpassasjen skapt nye muligheter ved å knytte Norge nærmere Asia, påpekte Thomassen.
Det er en klar fordel om man også har et lokalt marked, gjerne i form av industri. I tillegg vil det spille inn om man kan bruke oksygen (et biprodukt i prosessen) lokalt – eksempelvis i fiskeoppdrett.
En annen faktor som vil påvirke lønnsomheten ved et vindkraftprosjekt er om man kan sende overskuddsstrøm ut på nettet.
Kostnadsbildet
I Raggovidda-prosjektet vil el-kostnadene til produksjon og transportkostnadene med lastebil utgjøre 40 prosent hver. Kapitalkostnadene vil utgjøre relativt beskjedne 20 prosent.
Med et fullskalaanlegg og frakt med skip til markedene blir transportkostnadene relativt sett mye mindre. Da blir el-kostnadene den største utgiften.
Markedet er voksende
Globalt er markedet for hydrogen på rundt 50 millioner tonn per år, noe som tilsvarer rundt 200 terrawatt-timer. Hydrogen brukes i kjemisk industri, blant annet til produksjon av mat, stål og elektronikk.
Etterspørselen vil stige når hydrogen blir en energibærer som blant annet brukes i transport. Blant fordelene med hydrogen er at det kan lagres i store kvanta, er relativt billig og kan lagres nær sagt hvor som helst, avsluttet Thomassen.
Teknologisk skifte fra Sovjet til internett
Anders Bjartnes fra Norsk Klimastiftelse sto i 2012 bak begrepet «det grønne skiftet». Han har skrevet bok om temaet og er positiv med tanke på utviklingen av grønne markeder.
Han mener vi nå ser et skifte fra tregt og sentralisert energiforsyning til desentralt, fornybart og raskt: fra «Sovjet til internett».
Det er en kraftig vekst i investeringene i fornybar energi. I 2015 ble det investert mer i ny fornybar energi enn i fossil. Hans oppfordring til energisektoren er å hive seg på og legge til rette for småskala energiproduksjon. Noen steder kan det være mer lønnsomt å investere i småskala vind, sol og batterier enn i å bygge dyre overføringsanlegg for strøm.