Det har vært en spennende vinter. Da vi etter fjorårets stortingsvalg skjønte at døra for omkamp om det funksjonelle skillet ble åpnet på gløtt, grep vi muligheten. Både vi og dere medlemmer har de siste månedene mobilisert for å få endret Energiloven. Etter en lang rekke avisinnlegg, politikermøter, uformelle samtaler og invitasjoner til bedriftsbesøk, ble det klart at flertallet var sikret. Innsatsen ga uttelling.
Under debatten henviste flere av stortingspolitikerne til arbeidet som KS Bedrift Energi og medlemsbedriftene har nedlagt for å sikre at selskap med under 30.000 kunder slipper et fordyrende, byråkratiserende og fullstendig unødvendig krav. Det er vi selvsagt stolte av. Vi er også svært fornøyde med at flertallet eksplisitt har uttalt at det ikke er ønskelig med sammenslåinger i bransjen basert på tvang. Sammenslåinger skal være basert på frivillighet og bedriftsøkonomiske hensyn. Dette er gode toner fra Stortinget!
Omdømmeutfordring
Utover å feire avgjørelsen med «kraftkake» for politikere som stemte for forslaget, har vi ikke lagt oss til rette på laurbærene. Det er ikke mangel på oppgaver fremover. Et eksempel fra stortingsdebatten om det funksjonelle skillet, er at Høyres Liv Kari Eskeland uttalte at «merk dere at alle interesser som roper på reversering, representerer nettselskapene. Ingen representerer kundene, forbrukerne».
Det er naturlig at det først og fremst er dem som rammes av en lov, som ønsker reversering. Eskelands replikk illustrerer imidlertid også at den offentlige bevisstheten om betydningen av nettet er heller svak. Når nettet diskuteres, er det først og fremst (høye) kostnader det er snakk om. Dette er en omdømmeutfordring det er viktig å ta tak i, og dermed en av oppgavene vi skal prioritere. Nettselskapene må også gjøre sitt for å få offentligheten med på laget.
Mot lik nettleie
Dette arbeidet kan få drahjelp i Stortingets andre vedtak på forrige ukes gledesdag: Utredning av ordninger som sikrer lik nettleie i hele Norge. Når veier, post og annen infrastruktur prises likt over hele dette langstrakte, værharde og spredt befolkede landet, skulle det egentlig bare mangle at annen samfunnskritisk infrastruktur prises likt uavhengig av hvor du bor. Stortinget har satt frist til høsten for utredningen. Vi i KS Bedrift Energi mener at en frimerkeprising vil være en god ordning. Vi skal fremover jobbe for å overbevise beslutningstakere om det samme.
Godt og dårlig nytt fra NVE
Stortinget er bare en av arenaene for viktige beslutninger. En annen er NVE. Blant sakene direktoratet vurderer, er å endre vektingen i inntektsrammemodellen fra 60% bransjekostnad, til 70%. Dersom NVEs modell hadde vært feilfri, hadde dette ikke vært en stor utfordring. Det er den ikke. Vi ser stadig eksempler på ekstreme utslag. Dermed er det viktig å hindre at NVE forskriftsfester endringen. Samtidig foregår andre, mer positive prosesser i direktoratet. NVE er for tiden i ferd med å vurdere regelverket for anleggsbidrag. Blant annet kan dagens regel som fastslår at selskap kan ta anleggsbidrag endres til at selskapene må ta anleggsbidrag. Muligheten til å gi bunnfradrag kan bli innskrenket. Dette sender et reelt prissignal om hva nettet faktisk koster, noe som kan bidra til større bevissthet rundt denne viktige infrastrukturen blant kundene. Om regelverket endres fra kan til må, bidrar det også til at inntektsrammemodellen behandler anleggsbidrag nøytralt. Dette er godt nytt.
Vinteren har vært spennende og våren blir god. Vi, som dere, bretter opp ermene for å bringe landet på nett med fremtiden.