Statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet hevder endringen i skattetrykket mot vannkraftnæringen i forslaget til statsbudsjett er provenynøytral. Det hadde vært interessant å se Finansdepartementets regnestykker. Etter KS Bedrifts vurdering bidrar omleggingen til å øke skattetrykket.
Når Finansdepartementet senker selskapsskatten, men øker satsen for grunnrenteskatt, rammer det i særlig grad kraftverk som har gjeld i regnskapene. Oppgradering av eksisterende anlegg eller utvidelse av produksjonen gjøres normalt sett med låneopptak. Dermed er det mange av dagens kraftselskaper, også blant KS Bedrift Energis medlemmer, som har gjeld.
Problemet oppstår av at skjermingsfradraget for investeringer i sektoren er svært lavt. Fradraget baseres på en rente som fastsettes av Finansdepartementet. Renten som ligger til grunn for utregning av skjermingsfradraget er i dag langt lavere enn lånerenten. Dette slår uheldig ut når grunnrenteskatten skal beregnes, og det slår uheldig ut for de mange kraftselskapene med gjeld.
Også i fjorårets statsbudsjett senket Finansdepartementet selskapsskatten, men økte grunnrenteskattesatsen for vannkraftprodusentene. Også den gang hevdet finansdepartementet at omleggingen var provenynøytral. Beregninger utført på grunnlag av 70 prosent av bransjen viste imidlertid at omleggingen bidro med merinntekter til staten på 20 millioner kroner.
Næsjes argumenter i svaret på vår kronikk har vi lest flere ganger tidligere. Dette er Finansdepartementet på tomgang. Næsje burde i stedet legge frem regnestykket departementet baserer antakelsene sine på.