Innledning
Alle er enige i at rammevilkårene for energisektoren må legge til rette for effektiv og rasjonell utvikling og drift, og gi selskapene mulighet til å drive kostnadseffektivt med lavest mulig tariffer til kundene. Men ved å vedta et forslag som tvinger selskapene til å øke kostnader og administrasjon gjennom krav om å etablere flere nye selskaper, øke antall ansatte, øke antall styrer og frata selskapene muligheten til å utnytte kompetanse gjennom å jobbe smart på tvers av virksomhetsområdene, så vil effektiviteten i stedet gå ned. Forslaget øker derfor både kostnader og tariffer.
Myter og fakta om mindre selskaper
I tillegg fratas eierne av selskapene retten til selv å bestemme hvordan de vil organisere og drive egen virksomhet optimalt. Dette er betenkelig.
Videre er det mange myter rundt dagens mindre energiselskaper som må tilbakevises. Fakta er:
- Selskapene er kostnadseffektive og ønsker å holde lavest mulig tariffer.
- De har god leveringskvalitet og ønsker fortsatt høy beredskap til beste for sine kunder, og har fornøyde kunder!
- Kryssubsidiering er forbudt og ingen tilfeller er avdekket. Selskapene er opptatt av riktig kostnadsføring, og er lojale i forhold til regnskapsmessig rendyrking av nettvirksomheten.
- Selskapene har investeringsevne og kontroll på reinvesteringene i nettet sitt. Vi synes det er rart at enkelte konsulentselskap mener de har mer kunnskap om dette enn bedriftene selv.
- Selskapene er ofte viktige kompetansearbeidsplasser i sitt lokalmiljø og har dermed god tilgang på kompetanse. De gir eier og kunder tilgang på nyttig energi-kompetanse. Det er verdifullt for lokalsamfunnet, også sett inn mot utvikling av lavutslippssamfunnet og mer fornybar energi, som vil bli produsert lokalt.
Vi sier – under tvil – ja til krav om et selskapsmessig skille. Det vil også påføre kundene økte kostnader, men slår ikke bena under fortsatt effektiv drift. Et selskapsmessig skille, og flere nye allerede vedtatte krav til nettselskapene, vil gi myndighetene enda enklere kontroll av at forbudet mot kryssubsidiering ikke brytes.
Funksjonelt skille er et særnorsk krav. I Europa for øvrig har alle land unntak for alle selskap med færre enn 100 000 kunder. Så selv bare å innføre et selskapsmessig skille vil gi Norge den strengeste reguleringen på området.
Effektive selskaper
Reitens ekspertgruppe viser at de mindre og mellomstore selskapene er vel så effektive som de store. Det dette betyr er at om man innfører et regelverk som tilsynelatende har til hensikt å fjerne mindre selskap, så vil de mest effektive selskapene bli borte. Dette vil være uheldig i forhold til bransjens utvikling. Selskap som ikke driv godt, vil måtte finne nye løsninger, som de gjør i dag, uavhengig av et krav om funksjonelt skille. Også de mindre selskapene ser stadig etter muligheter for ytterligere effektivisering og å kunne hente ut stordriftsfordeler gjennom samarbeid. Dette skjer på mange felt, AMS, innkjøp og kompetanse for å nevne noen.
Tariffer i grisgrendte områder ikke automatisk høyere enn i by
Når det gjelder tariffene sier det seg selv at de normalt vil være høyere i distriktsnett enn i byene. Det er færre kunder å fordele kostnadene på, vær og topografi er tøffere. Likevel har vi mange eksempler på at tariffene i de grisgrendte nettene IKKE er høyere enn hos byverkene. Tabellen fra Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag viser at det er fullt mulig å ha konkurransedyktige tariffer også for mindre selskap. Det samme ser vi i flere andre fylker som Akershus, Sogn og Fjordane med flere.
Kostnadene er uforholdsmessig høye for mindre selskaper
Kostnadene for mindre selskap øker ved selskapsmessig og funksjonelt skille. Beregninger fra selskaper viser at engangskostnader vil også komme som resultat av et selskapsmessig skille, men det funksjonelle skillet gir de største årlige kostnadene. For selskap med 3000 kunder er årlige kostnadsøkning stor.
Når det gjelder nytten er den kun antatt å være større. Av noen norske kapasiteter på samfunnsøkonomi. Stikk i strid med hva tilsvarende kapasiteter på samfunnsøkonomi i Europa har kommet fram til, der alle land har gitt mindre selskap unntak fra krav om selskapsmessig og funksjonelt skille, nettopp på grunn av uforholdsmessig stor finansiell og administrativ byrde.
Uten nytteverdi kan ikke funksjonelt skille innføres
Næringen står foran flere store utfordringer som sammenfaller i tid med lovforslaget. Krav til ny organisering vil øke trykket enda mer på viktige ressurspersoner. Uten en kostnytte vurdering kan vi ikke innføre Europas strengeste regelverk nå. Økte kostnader vil gi økte tariffer. Og vi kan få unødvendig sentralisering av arbeidsplasser og lokalt næringsliv som resultat.