Mye, veldig mye har skjedd på ett år. Koronaviruset preger riktignok samfunnet vårt, nå som da. Og det er med tungt hjerte mange vender tilbake til hjemmekontoret. Igjen tar står vi i en dugnad, en koronadugnad. Men i år avslutter vi også med en strømdugnad for kraftbransjen da avslutningen på året blir annerledes enn forventet for nettselskapene. Alt tyder på at selskapene får det praktiske ansvaret for å følge opp regjeringenes nye «strømgarantiordning».
Adventstiden har allerede vært travel nok med informasjon og forberedelse til ny moderne nettleie for mange, flere ad-hoc arbeidsoppgaver er ikke etterlengtet. Så er det heller ikke intuitivt logisk at nettselskapene skal få det praktiske ansvaret for denne ordningen. Dette er virksomheter som i mange år har vært gjenstand for i overkant harde krav til strømlinjeformet nettdrift og effektivitetsmålinger fra myndighetene. Virksomhetene tar likevel sitt samfunnsansvar, slik de har for vane og følger opp fordi det var den første og beste praktiske muligheten til å få ordningen på plass raskt nok.
Det er bra – og helt nødvendig. For rask og god gjennomføring av strømtiltak er kritiske faktorer i en offentlig strømdebatt hvis intensitet har vokst proporsjonalt med høstens kraftpriser. Det er for så vidt positivt at det norske folk denne høsten har fått et bevisst forhold til eget forbruk og begreper som KWh, kraftbalanse og overføringskapasitet. Vi har lært oss å sjekke strømprisen før vi legger oss– eller setter på tørketrommelen. Imidlertid har også usikkerheten bredt seg ettersom nye strømprisrekorder skaper kriseoverskrifter i media og strømregningen stiger urovekkende fra måned til måned.
Strøm er plutselig hovedtema rundt lunsjbordet, med et negativt fortegn. Bransjen kan like eller mislike debattnivået, påpeke helheten og behovet for ny kraftproduksjon i Norge, men det har i lengre tid vært klart – nå måtte myndighetene på banen. For det norske folk har blitt usikker på egen energipolitikk og det har vi som energinasjon med store ambisjoner ikke råd til.
Vi står i en energitransformasjon, i Norge så vel som i verden ellers. Det gir muligheter, det gir utfordringer og det innebærer noen trusler. Som fremoverlent energinasjon i valgkampmodus er det gjennom året tydelig uttrykt vilje til å bygge nye norske arbeidsplasser, omstille næringsliv for å kutte skadelige utslipp samt bidra i det nordiske og europeiske energifellesskapet. Det gir noen utfordringer, som strømnettet og dette blir det jobbet med.
Den norske mann og kvinnes entusiasme og samtykke har imidlertid vært tatt for gitt – så lenge det ikke bygges en vindkraftpark i deres nærområde. Høsten har vist oss at denne støtten kan være skjør. Det må vi ta på alvor. Vindkraft – og bompengesaker har i nær fortid vist oss hva som kan skje både med saker og langsiktige politiske løsninger når politikere møter velgeres raseri.
Derfor har Samfunnsbedriftene spilt inn forslag til myndighetene. Og vi støtter regjeringen og SVs framlegg mot høye strømpriser i et kort perspektiv. Samtidig har vi tatt opp behovet for å sikre det norske folks trygghet og tillit i et stadig mer volatilt og komplekst kraftmarked. Fordi Norge som energinasjon med store muligheter trenger den tilliten. Det gleder oss at myndighetene også ser dette behovet og allerede har møtt vårt ønske med invitasjon til møte med både olje og energi- samt barne- og familieministrene den 20. desember.
Kraftbransjen har vært igjennom et aktivt år med imponerende innsats, enten det har beredskap i og etter storm eller praktisk oppfølgning og gjennomføring av myndighetsreguleringer. Vi i Samfunnsbedriftene vil takke for godt samarbeid med medlemmer, myndigheter og organisasjoner gjennom året, ønsker hver og noen gode dager gjennom julehøytiden før vi ser vi fram mot nye muligheter og utfordringer sammen i 2022.
God jul & godt nytt år!