Til Honningsvåg, sier du? Om du ikke tar Widerøes gresshoppe-rute til Finnmarkbyene eller kommer med Hurtigrutas rødsvarte skrog, kan du alltids kjøre så langt nord du kommer langs E6. Der Europaveien svinger sørover mot Karasjok og Kirkenes tar du til venstre og fortsetter videre - nordover. Etter nye 100 kilometer mellom fjord og golde klipper svinger du inn på veien med det treffende navnet Storgata, som kutter Honningsvåg, «hovedstaden» i Nordkapp kommune, i to.
Det vil si, om du svinger til venstre og fortsetter mot nord, er det sannsynlig du må belage deg på kolonnekjøring eller lang ventetid ved et utall veibommer mens vinden røsker i bilen og snøfokken reduserer sikten til null. Dette skjer ofte. I mars 2017 var den eneste veien til Honningsvåg stengt i 29 av månedens 31 dager. I dette området, så utenkelig værbitt og like stort som Østfold, Vestfold og Oslo til sammen, forsyner Repvåg Kraftlag 4.400 kunder med ren, lokalprodusert kraft.
«Klimakompetanse», sier elverksjef Oddbjørn Samuelsen og nikker.
«Uten klimakompetanse klarer man seg ikke her oppe».
Vindkraft i kontakten
Repvåg er i en særstilling blant landets energibedrifter. Mens de fleste har offentlige eiere, er Repvåg Kraftlag organisert som et samvirkelag. Det innebærer at samtlige 4.400 kunder har en eierandel i selskapet. Det gjør at båndet mellom selskap og innbygger er tett.
«Kundetilfredsheten ligger langt over gjennomsnittet for landets kraftselskap, og når stadig nye høyder», konstaterer Samuelsen fornøyd.
Kraftlaget produserer kraft i hel- og deleide vannkraftverk i Finnmark. Sammen med andre energibedrifter i området har Repvåg også eierskap i Finnmark Kraft, som eier og driver vindparkene på Hamnefjellet, ved Båtsfjord og Havøygavlen ved Havøysund. Den rene kraften leveres deretter til kunder i Måsøy og Nordkapp, og deler av Porsanger og Kvalsund kommuner. Måsøy og Nordkapp er blant landets største fiskerikommuner.
«Til Rolvsøy, hvor det er stor fiskeriindustri, er det tre kvarter båtreise fra Havøysund rett vest ytterst på kysten av Finnmark. Det er lagt sjøkabel til disse øyene, for å gi elektrisitet til fiskeriindustrien, ytterst i havgapet, på den ytterste øy», sier Samuelsen.
Artikkelen fortsetter under bildet
Polarhavet slår inn i havna i Honningvåg. Foto: Oddbjørn Samuelsen
Grønnere fiskeriflåte
Utviklingen gjør at elektriske fiskefartøy snart kan lønne seg økonomisk. Da står Repvåg Kraftlag beredt til å gjøre sitt for å gjøre havbruket grønnere.
«Vi har mer enn nok kraft til å levere ladestrøm til elektriske fiskebåter. Det blir nok et bidrag til bærekraftig næringsliv i området. Om vi ikke legger til rette for en bærekraftig næringsutvikling, sager vi over greina vi sitter på», sier han.
Et annet bidrag til den bærekraftige næringsutviklingen, er kraftlagets investeringer i fiber til innbyggere og næringsliv i området. De siste årene er det investert store summer for å gi kundene lynrask bredbåndstilgang. De lokale rammevilkårene for næringslivet er dermed blitt bedre.
«Uten oss hadde ikke innbyggerne og bedriftene i området hatt dette tilbudet. God bredbåndstilgang er i dag er like viktig for husholdninger og næringsliv som stabil tilgang på kraft», sier elverksjefen.
Satsingen på fiber har også gjort at Repvåg Kraftlag har lagt sin egen drift i bærekraftig retning. Selskapet holder nå møter med lokalkontorene i Havøysund og Olderfjord over nett, heller enn å tilbakelegge hundrevis av kilometer i bil.
«Det skulle bare mangle at vi bidrar. Vi er nøkkelen til et bærekraftig, grønt samfunn. Om ikke vi tar lokalt ansvar, hvem vil gjøre det?»
Artikkelen fortsetter under bildet
Ofte reduseres sikten i Storgata gjennom Honningsvåg til null. Foto: Oddbjørn Samuelsen
Lokalt ansvar under press
Samuelsen rister på hodet over en sterk, politisk vilje til å redusere antallet nettselskap i landet. I 2016 vedtok Stortinget Energiloven, som krever at kraftselskapene må skille ut nettet i et eget selskap. Ledelsen i morselskapet forbys i loven å sitte i ledelsen i nettselskapet, kjent som regelen om et funksjonelt skille. Når en ekstra daglig leder må ansettes og et ekstra styre oppnevnes, øker utgiftene til selskapene betraktelig. Dette gjør at de mindre selskapene taper terreng for de store, noe som vil bidra til å presse frem fusjoner og oppkjøp.
«Dette handler om beredskap. Dersom Repvåg Kraftlag selges og administrasjonen blir borte, svekkes beredskapen. Selv var jeg tidligere montør, og er ikke redd for å rykke ut når jeg må. I dette klimaet må alle bidra. Hos oss får du ikke inn ekstraressurser utenfra når det kreves, for i slike situasjoner er veien stengt», sier han.
Samuelsen peker på Telenor i 2015 hadde utfall av en stasjon på Magerøya, som følge av kraftig uvær. Montørene fra Relacom som jobber for Telenor måtte vente i 13 døgn før de fant det forsvarlig å rykke ut til stedet. De er stasjonert i Alta.
«Det er også mange eksempler på at de større nettselskapene nedprioriterer innbyggerne i tynt befolkede strøk, ettersom strømbrudd der koster selskapet langt mindre enn utfall i byene», sier han, og fortsetter:
«Se hva som har skjedd i Agder Energi den siste tiden. Byene og tettstedene opplever ikke det langvarige utfallet som distriktene der må tåle».
Og når beredskapen svikter, undergraves også bærekraften i næringslivet i området.
«Montørene utenfra er ikke vant til å ferdes i området til Repvåg Kraftlag, de har ikke klimakompetansen som trengs. Alternativet til en lokal bedrift med klimakompetanse er aggregater av ulike typer, og de spyr som kjent ut C02. Ingen kan ønske en slik utvikling», sier han.
Klimakompetanse
KS Bedrift Energi er for tiden engasjert for å stanse kravet om funksjonelt skille for mindre selskap, en prosess Samuelsen støtter helhjertet opp om. Om loven endres, mener han at Repvåg Kraftlag går en lys fremtid i møte, selv i en region hvor mørketiden regjerer i deler av året. Med høy kundetilfredshet og sikker tilgang på ren kraft, blir det lys i husan og fart i fiskerimottakene.
«Klimakompetanse», sier Samuelsen på nytt.
«For å skjønne hvordan det er å leve og drifte i dette området, må du være født og oppvokst her. Du må få klimakompetansen inn med morsmelka. Derfor rekrutterer Repvåg Kraftlag nesten utelukkende blant lokal ungdom. De skjønner dette klimaet. De går seg ikke bort i snøfokken».
Klimakompetanse: Det er ikke sjelden montørene i Repvåg Kraftlag må kle seg som om de skulle krysse Grønland på ski.