Nesten som en øy i Hafslund-land ligger Høland og Setskog Elverks område. Selskapet har solide røtter i lokalmiljøet, en effektivitet som i 2015 lå tett oppunder 100 prosent, og er aktivt på flere arenaer. De 6000 kundene, som alle er eiere i samvirkelaget, bor på gårdsbruk og i en håndfull tettsteder mellom åskammer som ruller mot svenskegrensa. KS Bedrift møtte daglig leder Geir Rismyhr og selskapets styre denne uken, for en prat om utviklingen i bransjen, regulatoriske endringer, og juridiske problemstillinger. Møtet foregikk i en nesten flunkende ny flerbrukshall, reist på dugnad av lokalbefolkningen.
Rismyhr sier den lokale dugnadsånden er en viktig ressurs for samvirkelaget. Som et eksempel er Høland og Setskog Elverk aktiv i utbyggingen av fiber til kundene. Potensialet i konsesjonsområdet er på rundt 4500 kunder, men enkelte husstander ligger grisgrendt til.
«Når innbyggere deltar i anleggsarbeidet, eksempel ved å delta i graving, kuttes kostnader og fiberen strekkes raskere ut til kunden», sier Rismyhr.
KS Bedrift møtte daglig leder Geir Rismyhr og styret i Høland og Setskog Elverk denne uka. Fra venstre: Jane Brit Løland, styreleder May Britt Fjellstad, Kari Mette Stamnes, Geir Rismyhr, ansattrepresentant Dan Sammerud, Per-Jørgen Melnes og Jan Rune Moseby.
Hardere prioriteringer
Høland og Setskog Elverk er et godt eksempel på en effektiv energibedrift som stiller i klassen for småselskap, men som måler seg mot de store i effektivitet. Hva er så nøkkelen til å drive et mindre selskap sikkert og effektivt?
«Det er viktig å ha et stødig fokus på kostnader, og på å utføre oppgavene som selskapet skal utføre», sier Rismyhr.
Han tror dette fokuset kommer til å endre seg i årene fremover, i takt med at både marked, teknologi og reguleringer forandrer seg.
«Inntektene blir lavere i årene fremover. Da blir hardere prioriteringer mellom oppgaver og investeringer viktigere. Samtidig får bransjen verktøy som vil hjelpe oss med å ta de riktige grepene, som AMS. Informasjonstilfanget om tilstanden i nettet bedre, og selskapet kan tilpasse seg mer aktivt», påpeker han.
Rismyhr understreker betydningen av å tenke utenfor boksen.
«Det er viktig å se mot hva som har skjedd i andre næringer, eksempelvis i bank- og telebransjen. Disse næringene har gitt flere oppgaver til kundene, mens selskapet selv kvalitetssikrer hva kunden foretar seg. Digitaliseringen kommer i første rekke til å påvirke kundesystemene og saksbehandlingen som i dag foregår manuelt. Dette gir muligheter til å prioritere andre oppgaver mer aktivt», sier han.
Et energisamfunn?
Uken før møtet fikk Høland og Setskog Elverk sin første plusskunde, som selv produserer solenergi fra hustaket og selger overskuddet tilbake til nettet. Med mangt et ledig låvetak i området, kan det fort bli flere slike kunder.
Ett av temaene som ble tatt opp i praten, er aktuelle lovgivninger fra EU. I Vinterpakken, et enormt sett med forslag til reguleringer, åpnes det for opprettelse av «lokale energisamfunn», hvor innbyggerne innen et område skal gis retten til å drifte nettet på egenhånd. Når plusskundene selv produserer kraft fra hustak og vindmøller, har vi altså å gjøre med autonome, selvforsynte øyer innenfor det større nettet. Forslaget har møtt sterk motbør, både her hjemme og ellers i Europa. Rismyhr er på sin side opptatt av å se mulighetene utviklingen gir, heller enn begrensningene.
«Kan vi for eksempel utnytte samvirkelag-modellen og erklære oss som et lokalt energisamfunn? For et selskap som oss kan det være interessant med en kraftig økning i den lokale energiproduksjonen, uten at jeg har regnet konkret på dette. Vi kan også undersøke mulighetene for batterilagring av kraft for bruk om natten. Om dette kan bidra til å kutte selskapets utgifter kommer det eierne – og dermed kundene – til gode», sier Rismyhr, og legger til:
«Det gjelder å se verdien av å tenke nytt og gripe mulighetene som byr seg».
Over åker og eng: Innbyggerne i Høland og Setskog Elverks fornyningsområde bor på spredte gårdsbruk og i små tettsteder blant rullende åsrygger.