Med energiloven som ble vedtatt i år, tvinges integrerte kraftselskap til å skille ut nettvirksomheten i egne selskap – det såkalte selskapsmessige og funksjonelle skillet. En åpenbar løsning for mange av selskapene er konsernorganisering, hvor nettdelen skilles ut i et eget selskap.
NVE og regjeringen begrunner kravet med et ønske om å beskytte kunden mot kryss-subsidiering i de norske kraftselskapene. Andre gjentatte argumenter er at mange av landets mindre kraftselskap ikke har økonomiske muskler til å investere i nytt og moderne utstyr, som avanserte målere.
Vi mener disse argumentene er hule. Den egentlige årsaken er tydelig: NVE og flere av partiene har en sterk vilje til å tvinge frem en konsolidering av norsk kraftbransje. Vi i KS Bedrift kjenner bransjen godt, og er overbevist om at også mindre selskap vil tilpasse seg kravet om selskapsmessig og funksjonelt skille på en utmerket måte. Daglig ser vi hvordan samspillet mellom kraftselskapene og lokalmiljøet skaper positive ringvirkninger, både for beboerne og næringslivet. Kontakten med lokalmiljøet gjør at de mindre selskapene raskt identifiserer muligheter for å tilrettelegge for etterspurte tjenester. Dette samspillet gir de lokale selskapene et fortrinn de store mangler, og gir gode omstillings- og tilpasningsmuligheter.
Tilhengerne av lovendringene forventer at landets store nettselskap vil vokse seg større gjennom oppkjøp, noe tungvekterne i bransjen gnir seg i hendene over. Sist ute var konserndirektør Ingrid von Streng Velken i BKK, et konsern som i norsk målestokk er for en gigant å regne med sine 190.000 nettkunder og 1.100 ansatte. I Sysla Grønn (21.11) kaller hun dagens markedsstruktur, med i overkant av 140 selskaper over hele landet, som lite rasjonell. I samme intervju sier von Streng Velken: «Vi har ambisjoner om å være en motor i strukturutviklingen, og vil nok eie mer nett frem i tid».
Det er tydelig at storfiskene i den norske kraftdammene er fornøyd med at regelverket skaper utfordringer for de mindre aktørene.
Så føyer hun til: «Vi må erkjenne at det er mange lokale arbeidsplasser i de mindre nettselskapene, og vi må være ydmyke for å drive en desentralisert løsning, samtidig som vi finner stordriftsfordeler».
Dette går inn i kjernen for hva vi mener. Det er flere tungtveiende årsaker til at en konsolidering av den norske kraftsektoren, hvor kjemper som BKK sluker de mindre aktørene, er lite ønskelig.
For det første, som von Streng Velken selv påpeker, er det her snakk om lokale arbeidsplasser. Mange av landets mindre kraftselskap er hjørnesteinsbedrifter i bygde-Norge, og bidrar til næringsutvikling og innovasjon i hjemkommunene. Når selskap i de store byene kjøper mindre aktører, bidrar det til å tømme distriktene for kompetanse og arbeidsplasser.
For det andre vil en konsolidering gå på energisikkerheten løs. Stordriftsfordelene BKK-sjefen viser til, tilsier at montører og annet nøkkelpersonell tas ut av lokalsamfunnene. Når strømmen går i små bygdesamfunn blir utrykningstiden lengre.
For det tredje er det slett ikke slik at små selskap drives dårligere enn de store. NVE fører årlig statistikk på avbruddene i nettet. Tallene viser at små nettleverandører ikke kommer dårligere ut enn større selskaper. Tvert imot: Ni av selskapene på fjorårets liste over de ti mest pålitelige leverandørene har i gjennomsnitt under 5000 kunder. BKK var derimot en av verstingene i bransjen hva gjelder lengden på langvarige avbrudd, og ligger på landsgjennomsnittet i antall avbrudd per kunde.
Til sist ser vi at lokale nettselskap gjennomgående har en svært solid økonomi og en egenkapital som relativt sett overgår de større selskapenes. Rundt i landet søker lokale selskap sammen i allianser for innkjøp og fellesløsninger. Slike allianser bidrar til å begrense selskapenes kostnader og øker kompetansen i organisasjonene. Dette undergraver argumentet om at de lokale bedriftene ikke har evne til å håndtere utfordringer.
Det er også tungtveiende samfunnsøkonomiske årsaker til at en oppkjøpsbølge i nettbransjen er lite ønskelig. Konsolideringen BKK ønsker seg ville ført til betydelige økonomiske tap for de mange lokalsamfunnene og selskapenes kommunale eiere. I dag er avkastningen ved å eie nett på rundt 6%, mens pengene gir 1 til 2 % rente når de settes i banken. Det er også bedre for eierne å låne billig til investeringer, enn å selge unna selskap. Det sier seg selv at salg av virksomhet er dårlig butikk. Konsolidering innebærer i praksis å overføre penger fra distriktene til bykommuner.
En konsolidering av bransjen vil dermed ha mange konsekvenser. Penger som betales inn i nettleie av deg og meg, kommer tilbake til lokalsamfunnet når kraftselskapet kjøper lokale varer og tjenester. Mange av de mindre, norske kraftselskapene gir også støtte til kultur og idrett i lokalmiljøet, og da i hovedsak til barn og ungdom. Vi er slett ikke sikre på at vi framover vil se at disse barna har treningstøy med logoen til BKK.
Les Bergens Tidenes noe forkortede versjon av innlegget her: http://www.bt.no/btmeninger/debatt/Hule-argumenter-327284b.html