Morten Braarud, leder i KS Bedrift og Defos Bredbåndsutvalg, har sammen med KS Bedrift skrevet en kronikk om fremsynte lokale kraftselskap. Kronikken er publisert i Nationen og bransjemagasinet Inside Telecom. I kronikken skriver vi:
Store endringer kommer i kraft-Norge. Stortinget og et stordriftsvennlig NVE har vedtatt å innføre et selskapsmessig og funksjonelt skille, som betyr at kraftselskapene må skille ut nettvirksomheten i en egen enhet. I tillegg vil en rekke grep medføre at kraftselskapenes rolle i lokalsamfunnene endres. Blant disse er innføringen av Elhub, databanken som bryter kontakten mellom nettselskap og kraftomsetter.
Dette er gjennomgripende endringer ledere, styrer og kommunale eierne i kraftbransjen må forholde seg til. Forretningsmodellen vil i mange selskap bli seende annerledes ut.
Da er det gledelig at norske kraftselskap over tid har bygget en solid og diversifisert drift. I tillegg til kraft og produksjon er de fleste selskapene i landet involvert i andre kommersielle aktiviteter. Entreprenørvirksomhet, telekommunikasjon, salg av varmepumper og fjernvarme er bare noen eksempler på ny virksomhet de tradisjonelle elverkene har begitt seg inn i, svært ofte med stor suksess. Dette har bidratt til å bygge sterk og variert kompetanse innomhus. Eierne har vært framsynte og gitt selskapene mulighet til å utvikle seg. De positive ringvirkningene i lokalsamfunnene hvor selskapene opererer er betydelige. Ikke bare sysselsetter selskapene flere, de bidrar også til økt og økende aktivitet i det lokale næringslivet. Kraftselskapene er dermed blitt kjernen i lokale kompetanseclustre rundt i landet.
Samtidig spiller selskapene en sentral rolle i å gi nordmenn en reell valgfrihet i spørsmålet om bosetting. Gjennom kraftselskapenes bredbåndssatsing har bedriftene sikret innbyggere og næringsliv i bygde-Norge mulighet til å delta i den digitale verden på lik linje med befolkningen i byene. Skoleelever og bedriftsledere i selv de mest grisgrendte strøk er aktører på verdensveven på lik linje med storbyboerne. Det er ikke for ingenting at Tor-Einar Eriksen, TV2s mediastrateg som i fjor ble kåret til en av de mektigste i bransjen for strømmetjenester, betegner det lokale initiativet som «helt avgjørende» for å bygge et likeverdig bredbåndstilbud over hele landet. Uten selskapene hadde ikke Norge vært i nærheten av dagens bredbåndsdekning.
Flere selskaper bringer mer penger inn i kassen gjennom bredbåndsvirksomheten enn det tradisjonelle strømsalget. Det er skapt en ny langsiktig inntektsstrøm. Finansanalytikere som for få år siden advarte mot kraftselskapenes bredbåndssatsing er dermed blitt gjort til skamme. I dag betegner enkelte selskaper bredbåndstilbudet som «kjernevirksomhet», noe som er både gledelig og viktig. Det viser at den norske kraftbransjen, som har fått et ufortjent rykte som traust, er en nøkkelaktør for lokal innovasjon og utvikling. Det viser også at bransjen identifiserer kommersielle muligheter hvor synergieffekten med den tradisjonelle virksomheten er sterk.
Store aktører i bransjen har selvsagt også merket seg de mange lokale suksesshistoriene. Det er mange eksempler på at store selskaper har forsøkt å gå mindre, men like fullt sterke, selskaper i næringen, ved å tilby å overta deler eller hele driften til de lokale bredbåndsaktørene. For enkelte eiere kan det være fristende å selge unna virksomhet, for å realisere verdiene. Smarte eiere vil derimot se at verdiene på lengre sikt langt vil overskride gevinsten ved et salg. Nå handler det om å forvalte og videreutvikle verdiene:
For det første har eierne knapt begynt å høste av det som er sådd. For mange av selskapene er de tyngste investeringene allerede tatt. Verdiene som er lagt ned i nett- og bredbåndsvirksomheten har en levetid på flere tiår.
For det andre er det fremdeles et betydelig potensial for regionalt samarbeid og allianser mellom selskapene. Både sammenknytning av nett, kompetansedeling og -utvikling, innkjøpssamarbeid og opprettelse av nye og bærekraftige forretningsmodeller innebærer store muligheter for rasjonalisering av driften. Dette vil igjen øke verdiskapningen i distriktene.
For det tredje er de lokale selskapene rett og slett på nett med utviklingen. I takt med at Norge digitaliseres, legges både offentlige tjenester til nettet, og TV bringes inn i stua over bredbåndet. Det er det få andre enn de lokale selskapene som er bedre rustet til både å tilrettelegge for utviklingen og til å skape verdier.
Norge har en stor underskog av smarte selskap. Disse trenger smarte eiere, som ikke faller for fristelsen til rask inntjening. Eierne må ha kontrollen over sitt eget nett, kapasiteten som finnes i selskapene, og sørge for at forretningsmodellene kan tilpasse seg utviklingen.
Smarte lokalselskap har allerede gjort Norge smart. Når disse får blomstre inn i fremtiden, blir landet enda smartere.
Lenke til kronikken i Nationen: http://www.nationen.no/kronikk/smarte-lokalselskap-gjor-norge-smartere/