Den anslåtte regningen for oppgradering av det norske strømnettet, 140 milliarder i perioden 2015-2025, skaper både oppstandelse og bestyrtelse. Utgiftene vil føre til økte tariffer for sluttkundene på opp mot 30%. Derfor er det viktig med grep for å bremse investeringstakten, men som samtidig sikrer god drift i energisystemet.
Dette kan skje på ulike måter. Mens «sluttbrukerfleksibilitet» er blitt et moteord i energiverdenen, har debatten også oppstått om batterier. Nettselskapene kan spare investeringer ved å utplassere batterier heller enn å bygge nye og langt dyrere nettstasjoner og ledningstrekk, noe det finnes konkrete eksempler på. I sin stillegående gang over Sognefjorden bruker Ampere-fergen batteribanker for hurtiglading i hver ende. Dette har spart netteier store investeringer, ettersom nettet i området er underdimensjonert for slik hurtiglading.
Det er tydelig at batterier i flere tilfeller kan være en god erstatter for mer og dyrt nett, spesielt ettersom stadig større deler av den norske økonomien skal elektrifiseres.
Catch-22
Dessverre står vi her overfor noe som likner et catch-22. Mens nettselskapene kan ta verktøyene i bruk, til fellesskapets beste, forhindres de samtidig fra å ta verktøyet ut av kassen. For det første er ikke batterier en «oppgave» som selskapene tilgodeses for i inntektsrammemodellen. Dermed reduseres selskapenes insentiver for å investere i batterier heller enn i annet og dyrere utstyr. For det andre vil loven om selskapsmessig og funksjonelt skille ytterligere redusere sannsynligheten for at nettselskapene tar batterier i bruk. For hvem skal eie batteriene?
DNV-GL har på oppdrag fra NVE skrevet en studie om fordeler ved bruk av batterier i nettdriften. Konsulentene påpeker at mens det norske kraftsystemet så langt har liten erfaring med batteribruk i nettet, kan slik bruk bidra til både effektutjevning og økt leveringskvalitet. Nettopp fordi det er en hårfin grensedragning mellom effektutjevning i kW og markedstjenester målt i kWh, mener DNV-GL at nettselskapene på sikt ikke bør eie batterier – men at man i en periode med prøving og feiling skal åpne for forsøk. Frykten er at eierskap til batterier skal være forstyrrende på markedet.
Problemet eksisterer ikke
Bør det være så enkelt å forhindre nettselskapene fra å ta fleksible og økonomisk fornuftige løsninger i bruk? Batterier vil være ment å ta unna effekttopper. Batteriene vil neppe være store nok til å ha reelle utslag på prisdannelsen. Lagringstiden på energien i batteriene vil være kort. Batteriene vil derfor levere energi i korte tidsrom, som regel sekunder, muligens noen minutter. Uansett vil det ikke påvirke dagens timesavregning på kraftprisen – ei heller når avregningen går over til kvartersintervaller. Batterier i distribusjonsnettet vil i praksis innebære å innføre en liten forsinkelse på levert energi til kunden. Slik vil nettselskapene kunne ta det DNV-GL påpeker er et nyttig verktøy i bruk, og bidra til elektrifisering uten at regningen nærmer seg tålegrensen.