Brann- og redningspersonell kan komme ut for saker hvor barn er utsatt for omsorgssvikt, mennesker med utfordringer knyttet til rus og psykiatri, hvor man avdekker vold og kriminalitet og så videre.
Ettersom oppdragene knyttet til helse- og politioppgaver er stadig økende for våre brann- og redningsmedlemmer, vil også spørsmål knyttet til taushetsplikten og en eventuell varslingsplikt til andre offentlige etater aktualiseres.
KS Bedrift Brann og Redning har bedt om en vurdering fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) på dette området.
JD peker på at brann- og redningspersonell er underlagt en streng taushetsplikt når de fører tilsyn i private hjem. Som hovedregel, bør brann- og redningspersonell kun rapportere videre om forhold som er knyttet til formålet med tilsynet (brannfare mv.).
Et unntak fra hovedregelen, oppstår ved mistanke om visse alvorlige lovbrudd. Barnevernloven § 6-4 andre ledd oppstiller en streng plikt til å varsle ved mistanke om barnemishandling. Videre oppstiller straffeloven en plikt til å stanse eller anmelde visse, mer alvorlige, straffbare forhold.
Når bør man varsle?
Brann- og redningsvesenet bør alltid varsle ved mistanke om barnemishandling, mishandling i nære relasjoner eller seksuelle overgrep.
Brann- og redningspersonell bør normalt ikke anmelde brudd på alkohol- eller narkotikalovgivning. Unntak kan tenkes dersom forholdet har en klar og direkte sammenheng med formålet med tilsynet eller oppdraget.
Forhold som kun er uheldige eller klanderverdige, men ikke straffbare, vil det bryte med taushetsplikten å varsle om.
DSB har også en omtale av hva brann og redningspersonell kan og bør gjøre når de avdekker kriminalitet på jobb.
Har du flere spørsmål knyttet til disse utfordringene, så ta gjerne kontakt med KS Bedrifts advokater.