«Brann og redningstjenesten er stadig oftere første nødetat på et ulykkested. Hvordan vil statsråden vurdere de prinsipielle, økonomiske og kompetansemessige utfordringene knyttet til dette i den varslede gjennomgangen av beredskapskapasiteten i kommunene i Granavollerklæringen?»
Slik lød det skriftlige spørsmålet som stortingsrepresentant og medlem av Stortingets helse- og sosialkomité Tore Hagebakken stilte til samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring‐Gjedde (Frp) den 13. mai 2019.
Møtte lydhør politiker
Spørsmålet kom tre dager etter at Øistein Gjølberg Karlsen, direktør KS Bedrift Brann og Redning, og Anna Ljunggren, fagleder samfunnskontakt i KS Bedrift, hadde et godt møte med Tore Hagebakken.
Der drøftet de behovet for å avklare om brann- og redningstjenesten skal utføre oppgaver som tradisjonelt tilhører helse – og eventuelt hvilke oppgaver.
I Granavoll-erklæringen ble regjeringspartiene enige om å gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene, inkludert rollefordeling mellom brannvesen, politi og helsevesen.
Ofte først på stedet
Særlig utenfor de store byene får brann- og redningstjenesten en økende mengde helseoppdrag, da ambulansetjenesten får stadig lengre responstid. Dette øker kompetansekravene til brann og redning, ikke minst på steder der man hovedsakelig har basert seg på deltidsstillinger.
Mange av landets brann- og redningstjenester melder at helseforetakene skyver noe av det akuttmedisinske ansvaret over på kommunesektoren. Det er derfor viktig med en grenseoppgang av ansvarsområdet til de ulike nødetatene.