gruppe1.jpg

Finland er noen år foran Norge på brann- og redningsfeltet

Brann og redning

Finland gjennomfører nå en større reform av brann- og redningsvesenet sitt, som både har ansvar for brann og redning og ambulansetjenesten. KS Bedrift Brann og redning arrangerte studietur 29-31. mai til Helsingfors og 18 ledere fra forskjellige brannvesen i Norge fikk ett nyttig og informativt innblikk i hvordan finnene organiserer og gjennomfører sitt arbeid innen brann og redning.

En nødsentral for alle - 112

Første besøk var hos Nödcentralsverket og i en av de fem nødmeldingssentralene i Finland. Vert var Juha Suomninen. Sentralen ligger i Kervo og har ansvaret for Helsingforsregionen med i underkant av 2 millioner innbyggere. Siden 2006 har nødsentralene for politiet, brann og helsetjenester vært sammenslått i Finland. Erfaringene med denne fellesløsningen er kortere responstid, bedre koordinering på tvers av nødetatene og en bedre oversikt over tilgjengelige ressurser.

De fem sentralene fungerer som back-up for hverandre. Nødsentralene bruker informasjons- og ressursstyringssystemet ERICA som er utviklet gjennom et samarbeid mellom politi, brann og helsetjenester – samt grensevakt og tolltjenesten – og ble tatt i bruk i fjor.

Appen «112 Suomi»

Nödcentralsverket har vært sentral i utviklingen i appen «112 Suomi». Den ble lansert i oktober 2015 og ved oppringing til nødmeldingsentralen, så oppgis posisjonskoordinatene automatisk. Dette har lettet lokaliseringsarbeidet betraktelig og sikret rett utrykking av de resursene som er nærmest.

Reform av hele redningsvesenet

Neste besøk var hos Innenriksministeriet hvor seniorrådgiver Taito Vainio ga et innblikk i det pågående reformarbeidet. Finland skal innen 1. januar 2019 gjennomføre en større reform av sitt redningsvesen og den statlige og regionale kontrollen styrkes på bekostning av kommunene. Målet er effektivt og lik redningstjeneste i hele Finland. Det er Innenriksministeriet som styrer arbeidet med reformen og de tok en gjennomgang av status per i dag. Reformen gjennomføres samtidig med flere andre store endringer i det finske samfunnet, som kommunesammenslåinger og fylkesendringer. Derfor har Innenriksministeriet en svært sentral rolle i dette arbeidet. Resultatet vil bli at det er fylkene som vil få ansvaret for brann- og ambulansetjenesten og alt ansvar for helsetilbudet for innbyggerne vil også bli samlet i de nye fylkene.

KEJO

Siste besøk var KEJO. KEJO er et felles kommunikasjonssystem for politi, brann- og redningstjenester, sosial- og helsetjenester, grensevakt, forsvarsstyrker og toll. Prosjektet har pågått siden 2010 og per 1. januar 2018 skal piloten være klar og planlagt lanseringer er året etter. Markus Asikainen, som er prosjektdirektør, tok oss gjennom prosjektet og vi fikk sett løsningen i en testversjon.

Systemet skal være et felles operativt kommando- og kontrollsystem, som skal gi et felles situasjonsbilde i sanntid. KEJO skal erstatte dagens løsninger og skal bedre samarbeidet på tvers ved hendelser og vil styrke beredskapsarbeidet i for eksempel naturkatastrofer o.l.

Finland er noen år foran Norge

Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen i KS Bedrift beredskap, brann og redning sier besøket i Finland innfridde forventningene.

- Finland er noen år foran Norge med tanke på organisering og struktur på nødmeldingstjenesten og brann- og redningstjenesten. Økt samarbeid på tvers blant nødetatene og andre beredskapsaktører, felles dataverktøy for koordinering og felles situasjonsforståelse og en evne til å gjennomføre beslutninger er noe vi tar med oss hjem til Norge, sier Gjølberg Karlsen.

Han avslutter med at det med bakgrunn i erfaringene fra Finland er et paradoks å lese føljetongen i VG om motstanden mot samlokalisering og samarbeid på tvers blant deler av norske nød- og beredskapsaktører.


Ganske så anonymt, midt i et boligområdet, ligger inngangen til Nödcentralverket i Kerva

Midt inne i et boligområdet og ganske så anonymt ligger inngangen til Nödcentralen i Kervo.


 

200 meter inn i fjellet og 80 meter under bakken ligger selve sentralen.


 

Innenriksministeriet


 

Markus Asikainen, prosjektdirektør KEJO