Lars Brenden er brannmester på Briskeby brannstasjon i Oslo og redaktør i fagtidsskriftet «Brannmannen». Drøye 30 års erfaring som brannmann – og ikke minst redaktørjobben – har gitt Brenden både innsikt i, og kvalifiserte meninger om mye av de store endringene som skjer på brann- og redningsområdet.
KS Bedrift har snakket med ham siste dag på jobb på Briskeby før Brenden midlertidig setter kursen mot Tønsberg og Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB). Her skal han jobbe med den nye fagutdanningen for brann og redning.
Store strukturendringer på gang innenfor brann og redning
KS Bedrift utfordret Brenden på anbefalingene i DSBs brannstudie og signalene i Regjeringens siste samfunnssikkerhetsmelding «Risiko i et trygt samfunn» om færre og større brannvesen. Hva kan disse bety for Brann-Norge?
-Det vil være et behov for færre og større enheter enn det vi har i dag, men jeg er usikker på om store geografiske brannvesen er den enesteveien til mål, sier Brenden.
Han peker på at fylkesgrensene ikke nødvendigvis vil gi brannregioner som er mer slagkraftige og styrbare. Nordland og Hedmark trekkes fram som fylker hvor avstander og topografi kan legge noen begrensninger med tanke på organisering.
Brenden ønsker derfor at det blir en fleksibilitet til å organisere brann og redning mest mulig hensiktsmessig ut fra lokale og regionale forhold.
Han er også opptatt av at det gis muligheter til å organisere færre og større enheter på ulik måte og trekker fram Bergensalliansen som et alternativ til dagens interkommunale samarbeid.
Når det gjelder Justis- og beredskapsdepartementet og DSBs signaler om at heltidsledelse på brann og redning vil bli et krav i framtiden, så er dette noe Brenden støtter.
-Krav og forventninger til tjenesten og kompleksiteten på oppgaver vil tvinge fram heltidsledelse. Med krav om færre og større enheter vil det også bli svært vanskelig å opprettholde deltidsstillinger innen brann og redning, sier han.
Dimensjoneringsforskriften skal revideres
DSB skal i løpet av 2017 komme med forslag til en revidert dimensjoneringsforskrift. KS Bedrift sitter i referansegruppen som skal følge dette arbeidet sammen med flere viktige aktører innen Brann- og Kommune-Norge.
KS Bedrift utfordret Brenden på hva som bør endres og hva som bør videreføres i forskriften.
-Den eksisterende forskriften har vært oppfattet som ganske rigid og lite fleksibel. Samtidig har den hatt en stor verdi med at den har vært tydelig på minimumskrav som en kommune må oppfylle.
Med kun risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for beredskapen er Brenden redd det ville vært altfor stor variasjon i beredskapen kommunene i mellom. Han håper derfor at forskriften videreføres med klare krav, men med en viss fleksibilitet innenfor overordnete rammer.
Ny fagutdanning for brann og redning
Regjeringen har besluttet å etablere en ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell, som skal erstatte ordningen vi har i dag.
Den nye modellen vil bestå av en offentlig to-årig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell, og en høyere utdanning på bachelornivå for utdanning av ledere til brann- og redningsvesenet.
Fagskolen vil ha hovedsete ved nåværende Norges brannskole i Tjeldsund kommune, mens deler av teoriundervisningen legges til Harstad.
Det vil også bli etablert en avdeling i Stavern underlagt fagskolen, som får ansvar for utdanning av operatører ved nødmeldingsentralene og opplæring innenfor samvirke og samhandling. Dagens brannutdanning er en etatsskole.
Med dette som bakgrunn skal Lars Brenden nå jobbe en periode i DSB for å utvikle innholdet i den nye fagskoleutdanningen.
-Mine kollegaer rundt i landet er spent på hvilke type kandidater som vil banke på dørene på landets brannstasjoner fra 2021 når første kull kommer ut fra den nye fagutdanningen, sier han.
Hvilken kunnskap trenger fremtidens brannmann?
Det er delte meninger ute blant landets brannfolk når det gjelder hvilken type kompetanse og bakgrunn man bør ha for å jobbe i brann og redning. En del vektlegger det å ha en fag- og håndverksbakgrunn som viktig, mens andre er åpne for at andre typer kompetanse både vil bli viktig og nyttig framover.
-Jeg mener at det handler om å ha praktisk innsikt og ikke nødvendigvis håndverksbakgrunn. Framtiden vil kreve annen type kompetanse i tillegg til den praktiske. Dette er akademisk kompetanse knyttet til forebygging og ROS-analyser. Vi må samtidig ta vare på det vi er gode på i dag og videreutvikle det, sier Brenden.
KS Bedrift Beredskap, Brann og Redning vil, på vegne av medlemmene våre, følge arbeidet med ny fagutdanning. Vi satser på et godt samarbeid med DSB og Lars i tiden som kommer.
KS Bedrift Beredskap, Brann og Redning er også tungt involvert i oppfølgingen av Samfunnssikkerhetsmeldingen med kontakter både mot Justis- og beredskapsdepartementet og Stortinget, og i revidering av dimensjoneringsforskriften.