Samhandling mellom etatene.jpg

Blålystjenestene skal samkjøres

Brann og redning

Fremtidens utfordringer vil kreve bedre nødmeldetjenester. Og samlokalisering er avgjørende. Det kom frem på KS Bedrift Brann og Rednings nettverkssamling i Oslo den 11. november.

-Når nødetatene er enige, står man sterkere i sak, sa Erik Liakleiv, prosjektleder i Justisdepartementet, under sin orientering for nettverket. Derfor er det svært viktig med tilbakemeldinger fra så vel brann og redning som helse og politiet, understreket han.

Tidligere har nødetatene hatt vanskelig for å enes om teknologi, kompetanse og samhandling, sa Liakleiv. Men den tverrfaglige styringsgruppen for det nasjonale nødmeldeprosjektet kom til enighet om flere funn.

Målet er at nødmeldetjenestene skal bli både bedre og billigere. Og selv om det er mye bra, er det et klart behov for forbedring. Samvirket mellom nødetatene må styrkes – både operativt og strategisk.

Styringsgruppen kom med tre konkrete anbefalinger:

  •          Man bør videreføre tre nødnummer. Fagkyndige i første linje er viktig for publikum.
  •          Man bør samlokalisere i størst mulig grad. Det gir klare fordeler.
  •          Helse skal utrede optimal organisering av medisinsk nødmeldetjeneste.

Tiltaksplan kommer
Den 16. desember kommer det en tiltaksplan med 23 tiltak som vil stake ut kursen for norsk nødmeldetjeneste frem mot 2023. Denne blir veldig viktig for etatene, understreket Liakleiv.

Det ble påpekt at en del brannvesen har stilt spørsmålstegn ved prosessen. Liakleiv understreket at det var viktig å få med brannvesenenes syn, og at flere brannfolk var med i arbeidsgruppene.

Styringsgruppen pekte ut seks områder der det trengs forbedring:

  •          Økt kompetanse om teknologi, etatene og samvirket dem imellom
  •          Styrke kapasiteten til å håndtere både det daglige og til å planlegge/øve
  •          Teknologien må bli mer «robust»
  •          Få på plass en strategi for å utvikle nødmeldetjenesten på tvers av etatene
  •          Lovverket må tolkes likt
  •          Nødetatene må samlokaliseres

Mer effektiv organisering
Samlokaliseringen baseres på politiets hovedseter i de 12 nye politidistriktene. Sentralene skal ligge i samme bygg, «vegg i vegg». «Kjeller og loft» gir ikke ønsket effekt. Det kan bli færre 110-sentraler enn 112-sentraler. Arbeidet starter opp i 2016, men dette skal ikke rushes gjennom, sa Liakleiv.

Han påpekte at samlokalisering gir en rekke fordeler:

  •          Bedre kompetanse på tvers av etatene
  •          Samvirket forbedres på operativt nivå
  •          Bedre utveksling av info før, under og etter en hendelse
  •          Kostnadseffektiv utnyttelse av lokaler
  •          Både nødmeldefaget og ledelsen utvikles tverrfaglig på lokalt nivå
  •          Operative ressurser er mer koordinert mellom etatene

Selv om det ikke er lett å dokumentere noe av dette, fungerer det, sa Liakleiv – og viste til prosjektet i Drammen. Han påpekte at det heller ikke er tegn til at faglig kompetanse svekkes.

Det ble uttrykt bekymring for at DSB ikke forstår brannvesenets plassbehov, og at dette kan være en utfordring. Liakleiv svarte at det er dialog som er nøkkelen, og at han tar signalet med seg videre.

På spørsmål om det kommer føringer på dimensjonering, og mulighet til å skalere opp ved større hendelser, svarte han at det viktige er å kunne samarbeide godt med naboene når det gjelder.

Dekning av kostnader
Det blir en kompensasjonsordning for de 110-sentraler som legges ned, og som er bygget etter 2009. Justisdepartementet har bedt DSB lage et grunnlag for ordningen. Både i Kristiansand og i Tromsø har man utredet samlokalisering av 112 og 110. Det har vist seg at dimensjoneringsgrunnlaget fra DSB er for trangt, og at det må gjøres lokale justeringer.

Politiets hovedseter velges i desember. Stortinget har bestemt at Kirkenes skal være hovedsete for Finnmark politidistrikt. I Agder er den ingen endring, som betyr at Kristiansand fortsetter som hovedsete. I statsbudsjettet for 2016 er det lagt inn midler til å dekke kommunenes kostnader til flytting av 110-sentralene i 2016.

Brannvesenets stilling
Det ble påpekt at kommunene betaler for brannvesenet, og at budsjetter er stramme. Derfor er det svært viktig at de er med i prosessen. Liakleiv uttrykte forståelse for dette, og understreket at etatene står sterkere i sak når de er enige.

Det vil komme en teknologisk forbedring av nødmeldetjenesten allerede i 2016, sa Liakleiv, og la til at dette vil gi store utfordringer i mange etater.

Målet er at nødmeldetjenesten skal bli bedre, men at totalkostnaden skal ned, avsluttet han. Igjen vil man se til Drammen der ting fungerer godt.