Forventningen er ofte at "kommunen skal fikse!", men er det riktig å forvente at sekker med avfall fra strandryddinger leveres til nærmeste kommunale avfallsselskap? Kommunen har i dag ikke lov å dekke kostnader til slike ryddeaksjoner over renovasjonsgebyret. Og slik bør det heller ikke være.
Kanskje det er på tide å satse på en mer rettferdig og langsiktig løsning? KS Bedrift mener at prinsippet om «forurenser betaler» også må gjelde for marint og annet herreløst avfall.
Tydelige regler for hva kommunens penger kan brukes til
Når flinke folk har ryddet strender trenger de ikke bli møtt med et "dette søppelet koster penger å levere". Det demper rydde-lysten. Flinke ryddere er ikke problemet, de er tvert i mot en del av løsningen. Forurensningsloven er tydelig på at det er kun avfall fra husholdningene som skal dekkes over renovasjonsgebyret. Ikke herreløst avfall som ryddes. Det er flere veldig gode grunner til at ikke renovasjonsgebyret skal dekke alt som har med avfall å gjøre.
Tar ikke fra næringsaktører deres levebrød
Herreløst avfall er ikke husholdningsavfall (etter lovens definisjoner). Dette gjør det mulig for andre enn kommunen å lage forretning ut av dette avfallet. Omtrent 75 prosent av alt avfallet i Norge er næringsavfall. Private aktører vokter kommunene med haukeblikk for at kommunen ikke skal spise seg inn på markeder de selv ønsker. Det er likevel rom for at kommuner og deres avfallsselskaper kan ta i mot herreløst avfall som er ryddet. Det må i så fall dekkes av penger fra andre kilder enn renovasjonsgebyret.
Spør først, rydd siden
Mange frivillige strandryddere blir frustrerte når de ikke uten videre kan levere avfallet de har plukket. Mange steder i landet er det vanlig at kommunen stiller krav i forkant, slik at det blir forutsigbart for de som leverer avfall etter ryddeaksjoner. Dette handler om muligheten til å planlegge, og til å håndtere, sortere og behandle de ulike avfallstypene.
Innbyggerne skal ikke betale mer enn tjenesten koster
Ideen om at innbyggerne kun skal betale for husholdningsrenovasjonen er en beskyttelse mot at pengene blir brukt til annet enn den renovasjonstjenesten de mottar.. Det er mange kommunestyrer som har politikere som passer på at kommunene bruker pengene der de skal, og ikke krever mer inn fra innbyggerne enn det som er lov. Det er et godt prinsipp, mener KS Bedrift. Det heter 'selvkost' og betyr at kommunen ikke kan ta penger for mer enn den lovpålagte renovasjonen. Dette gjelder også hytterenovasjon.
Trenger langsiktige løsninger
Stortinget har satt av penger over statsbudsjettet til å dekke kostnader til ryddeaksjoner, til nødvendige dykkeroppdrag og helikopterfrakt av avfall som er ryddet på utilgjengelige strender. Dette kommer godt med, men er neppe en varig løsning. Frem til det dukker opp nye saker som fortjener enda mer oppmerksomhet og penger, er det fint med støtte som kan søkes år for år. Men det er ingen langsiktig løsning. På Hold Norge Rents samling var det mange stemmer som fremmet behovet for langsiktighet. Frivilligheten trenger å ansette prosjektledere og får ikke folk som kan vie seg 100 % til oppgaven dersom det bare gis finansiering for ett år ad gangen.