Det er Norge som vil - og må – oppfylle krav til gjenvinning. Kommunene er nøkkelen for å nå målene fordi de har lokalt ansvar.
Må ha verktøy til å håndtere ansvaret
Husholdningsavfall er kommunenes ansvar, og ingen må samle inn dette avfallet uten kommunens samtykke. Det er på denne måten vi har beveget oss fra ukontrollerte villfyllinger og fritt utslipp av miljøgifter, til høy grad av gjenvinning og kontroll på avfallsstrømmene.
Offentlige etater og selskaper er pålagt oppgaven med å følge opp lover og regler som vedtas av våre folkevalgte på storting og i kommunestyrene. Nå øker kravene til materialgjenvinning for nettopp det avfallet som kommunene har ansvaret for, og da er det viktig for kommunene å ha styringsrett.
Husholdningsavfall er en viktig samfunnsoppgave
I Sør-Østerdalen har det lokale renovasjonsselskapet SØIR satset på kildesortering av avfall som hentes hjemme hos husholdningene. I hjemmene sorterers det matavfall som blir til biogass og jordforbedring, plastemballasje, papir, papp og drikkekartong, samt glass- og metallemballasje.
– Jeg mener absolutt at kommunene må ha styring over husholdningsavfallet som er kommunenes ansvar, sier Bjørn Erik Jønsberg, daglig leder i SØIR. – akkurat som i mange andre tilfeller der kommunene har samfunnsoppgaver, må man ha virkemidler til å velge løsninger som svarer på oppgaven. Enten man velger å bruke egne biler og ansatte til å håndtere avfall, eller om man kjøper tjenesten, så er det kommunen som må sørge for kontroll med avfallet fra husholdningene. – Vi er verktøy for de folkevalgte til å nå miljømål. Hvis vi skal klare å bli enda flinkere til å gjenvinne avfallet må vi ha kontroll på mengdene, så vi kan sikre riktig håndtering og statistikk, sier Jønsberg.
Kommunen må vurdere lokal miljønytte for eget avfall
Miljøriktig avfallshåndtering kan i mange tilfeller være kostnadskrevende, og hvis ikke kravene til hva som skal skje med avfallet er klare, kan mindre miljøeffektive løsninger – som er billigere – velges. De kommunale ordningene er valgt i et helhetsperspektiv, der kommunestyrene har gitt sine føringer for lokalt tilpassede løsninger.
I følge Forurensningsloven skal ingen kunne samle inn og håndtere avfall fra husholdningene uten kommunens samtykke. Likevel skjer det mange steder. Nå ønsker KS Bedrift og flere andre at loven følges. – Økte krav til gjenvinning krever styring med avfallsmengdene, sier Pål Smits, leder av bransjeutvalget i KS Bedrift Avfall. - Kommunene behøver rett til å kunnestyre husholdningsavfallet dit de vurderer at det gir best samfunns- og miljønytte, fortsetter Smits. – Derfor må kommunen, som lokal myndighet, vurdere eventuelt samtykke slik at andre aktører skal kunne samle inn husholdningsavfallet. Kommunen kan gjøre dette og samtidig sikre nødvendig statistikk og rapportering, noe som blir stadig viktigere for å ha kontroll på hvor, og hvordan, avfallet behandles. – Norge er land med store forskjeller og mange steder fungerer markedskreftene utmerket både miljømessig og økonomisk, men uten kontroll og registrering mister man oversikten og dermed grunnlaget for både å vedta og følge opp miljømål, sier Smits.
Avfall som går under radaren blir ikke registrert
KS Bedrift registrerer ulik praksis rundt i landet. Noen steder er det velfungerende løsninger, mens andre steder finnes det private aktører som ikke rapporterer husholdningsavfall på riktig måte og, enda viktigere, ikke håndterer avfallet slik det er ønsket fra lokalpolitikerne. Ved å følge forurensningslovens krav til samtykke får kommunen den nødvendige kontrollen til å håndheve det ansvaret de har. Dermed bidrar man til å nå nasjonale mål om gjenvinning og en miljøforsvarlig håndtering av husholdningsavfallet.
Innovasjon gir gode avfallsløsninger
Containere til storopprydning er den typiske løsningen som trenger samtykke fra kommunen, dersom det er en privat aktør som tilbyr dette. I de senere årene har det dukket opp flere løsninger, slik som mindre plasskrevende sekker og avfalls-taxi. Noen steder er det kommunen selv som står for tilbudet, mens andre steder er det private.
KS Bedrift understreker at det etter forurensningsloven er opp til kommunen å gi samtykke til andre som ønsker å hente husholdningsavfall. På den måten sikrer kommunen riktig håndtering og korrekt rapportering. Videre vil man få bort eventuelt useriøse aktører.
Om SØIR
SØIR – Sør-Østerdalens interkommunale renovasjonsselskap ble etablert i 1996 og eies av kommunene Elverum, Åmot og Trysil. De har ca. 32 000 innbyggere og har også et datterselskap, SØIR Næring AS, for også å kunne tilby det lokale næringslivet gode avfallsløsninger. Renovasjonsgebyret ligger under landsgjennomsnittet til tross for store avstander i kommunene. De mener servicegraden er høy og jobber sammen med de øvrige selskapene i regionen for å få tilnærmet like ordninger og servicegrad.