De nasjonale miljømålene innen avfall er at veksten i avfallsmengden skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. I tillegg skal ressursene i avfallet utnyttes best mulig gjennom materialgjenvinning og energiutnytting.
De siste 20 årene har derimot veksten i husholdningsavfallet vært større enn veksten i forbruket, men for første gang siden 1996 viser statistikken for 2017 at disse to nå er på samme nivå.
Husholdningenes forbruk og avfallsmengder. (Kilde: Statistisk sentralbyrå 2018).
Mer sendes til materialgjenvinning
Kommunene er ansvarlig for alt husholdningsavfall i Norge, dette innebærer også ansvar for å rapportere til KOSTRA (kommune-stat-rapportering). Kommunal renovasjon utføres enten av kommunen selv, gjennom kommunalt samarbeid eller av private aktører gjennom anbud.
Resultatet av kommunenes rapportering for 2017, viser at det er en svak økning i andelen husholdningsavfall som sendes til materialgjenvinning, sammenlignet med året før. Andelen utgjør nå 39 prosent. Norge ligger enda langt unna den gjeldende målsettingen om 50 prosent innen 2020, og KS Bedrift mener at årsaken blant annet er fordi det norske rammeverket og det nasjonale gjenvinningsmålet ikke har skilt mellom energiutnyttelse og materialgjenvinning.
Håndtering av husholdningsavfall. (Kilde: Statistisk sentralbyrå 2018).
Norge har et mål om at ressursene i avfallet skal utnyttes best mulig, først og fremst gjennom materialgjenvinning og gjenbruk. Graden av materialgjenvinning måles ved andelen avfall som leveres til materialgjenvinning og ikke hva som faktisk blir materialgjenvunnet. Denne målemetoden er for tiden under diskusjon. Dersom den endres til å måle det som faktisk materialgjenvinnes, vil det høyst sannsynlig gi en prosentvis nedgang i andelen avfall som materialgjenvinnes.
Det blir viktig å få på plass gode målemetoder for gjenbruk. KS Bedrift mener at dagens rammeverk gir kommunene og deres avfallsselskaper begrensede muligheter til å iverksette avfallsforebyggende tiltak. Signaler både fra nasjonale politikere og fagdirektorat ser ut til å endre på dette i fremtidens rammeverk for avfall. Gjennom behandlingen av Melding til Stortinget 45 "Avfall som ressurs" ble det enstemmig vedtatt å gi kommunene mer ansvar for å tilrettelegge for gjenbruk på gjenbruksstasjonene.
Ambisiøse mål om økt materialgjenvinning
KS Bedrift har lenge bedt om at flere avfallskilder, utover husholdningene, må omfattes av de mer ambisiøse målene om økt materialgjenvinning. De nye målene som EU la frem i slutten av 2017, omfatter både avfall som går til materialgjenvinning og gjenbruk. KS Bedrift er spesielt fornøyd med at avfallshierarkiet blir styrket, det gir et viktig signal til de landene som ennå ikke har innført deponiforbudet. EU foreslo en gradvis måloppnåelse og noe lenger tid for å nå materialgjenvinningsmålene:
• 55% innen 2025
• 60% innen 2030
• 65% innen 2035
Gjennom behandlingen av meld. 45 om avfall og sirkulær økonomi våren 2018, har stortingspolitikerne sagt seg enige i at Norge må utnytte avfallsressursene bedre. Materialgjenvinning står nå høyere opp på agendaen enn tidligere.
Behov for effektive virkemidler
Arbeidet med å utarbeide virkemidler er allerede i gang. Miljødirektoratet er i sluttfasen av arbeidet med ny forskrift hvor formålet er økt utsortering og materialgjenvinning av plast- og biologisk avfall. Kravet vil bli rettet mot både husholdninger og næringsavfall som ligner husholdningsavfall. Det er forventet at Miljødirektoratet sender forskriften på høring i løpet av høsten 2018.
KS Bedrift mener at også riktig og tydelig merking av emballasje kan bidra til bedre avfallssortering. Mange forbrukere oppgir at det er vanskelig å sortere brukt emballasje riktig på grunn av mangelfull merking. Vi mener det bør innføres mer enhetlig merking innen EU/EØS, fordi mange produkter kjøpes fysisk i andre land eller via netthandel.
Les mer om statistikken på SSBs nettsider.