Før jul 2016 fikk Miljødirektoratet i oppdrag av Klima- og miljødepartementet (KLD) å utrede konsekvensene av å fjerne samtykkeregelen. Kommunene har et lovpålagt ansvar for å håndtere avfall fra husholdningene. Dette innebærer at andre som ønsker å samle inn avfall fra husholdningene, må innhente samtykke fra kommunen. Kommunen kan på den måten sikre at avfallshåndtering skjer til det beste for innbyggerne og miljøet.
Svekker avfallsstatistikken
Private avfallsaktørene supplerer mange kommuners tjenestetilbud til innbyggerne. Miljødirektoratet anslår at de håndterer mellom 70-80 prosent av grovavfallet fra husholdningene. Det meste registreres uriktig som næringsavfall, og bidrar dermed til å undergrave nasjonal avfallsstatistikk og målrettede tiltak for økt materialgjenvinning av husholdningsavfall. Gjennom bruk av samtykke kan kommunene sikre miljøforsvarlig håndtering og bedre kontroll. Useriøse aktører kan dermed enklere lukes ut.
Høye miljømål krever mer kontroll
EU har lenge antydet mer ambisiøse målsettinger om økt materialgjenvinning av avfall fra husholdninger og avfall som ligner. Å fjerne kravet om samtykke mener KS Bedrift er feil vei å gå. Dette løser kun lovligheten av den praksisen som i dag skjer mange steder, men bidrar til fortsatt lav materialgjenvinningsgrad og høyere renovasjonsgebyrer. I tillegg vil det undergrave eksisterende avfallsinfrastruktur, beredskap og innovasjon.
Hva skjer videre?
Som svar på oppdraget som ble gitt, har Miljødirektoratet kommet fremt til tre alternative løsninger som nå skal vurderes av KLD. Hovedanbefalingen fra Miljødirektoratet er ikke å endre dagens lov, men heller styrke bestemmelsen i forurensningsloven § 30 tredje ledd. Miljødirektoratet understreker i sitt svarbrev at kommunene i dag har til dels manglende og ulik oppfølging av dagens krav. De mener allikevel at kommunene selv er i best stand til å velge hvordan de skal løse dette.
Les svarbrevet fra Miljødirektoratet her.
Prosjektapport fra Mepex om private næringsaktørers innsamling av husholdningsavfall