Vi ble med plastemballasjens reise fra Norge til Tyskland, hvor den til slutt endte opp som sekundær råvare (plastpellets) som brukes i produksjon av nye plastprodukter.
Høyt forbruk gir mye plast
Hver og en av oss kaster ca. 18 kg plastemballasje per år, det betyr over 95 000 tonn plastemballasje fra norske husholdninger. I tillegg kommer plastemballasje fra næringsliv, landbruk og industri.
Økt forbruk og gunstige egenskaper er årsaken til veksten i mengden plastemballasje. Andelen plast levert til materialgjenvinning økte med 7 prosent mellom 2015 og 2016. Sammenlignet med andre emballasjetyper er fortsatt andelen plast som materialgjenvinnes lav, kun 37 prosent (SSB). Miljødirektoratet forventer at mengden plastavfall vil øke i tiden fremover, og potensialet for å økt materialgjenvinning er stor.
Norske kommuner er gode på plastsortering
Plastemballasje fra husholdningene samles inn av kommuner, eller kommunale avfallsselskaper. Plasten presses sammen i store baller før det sendes til tyske sorteringsanlegg. Jo mindre forurenset plasten er, jo mer attraktiv er den for plastsorteringsanleggene. Plast fra norske husholdninger er jevnt over mindre forurenset enn husholdningsplast fra andre land.
Urenheter i plasten er en utfordring
Omtrent 80 prosent av innsamlet plast fra norske husholdninger blir materialgjenvunnet. Plasten sorteres ut etter ulike typer (PE-folie, PP, PET osv.) før det videreforedles som nye råvarer, og benyttes inn i produksjonen av nye plastprodukter. De resterende 20 prosentene er vanskelig å materialgjenvinne på grunn av urenheter som ikke er plast. Disse urenhetene er ofte vanskelig å skille ut tidligere i prosessen, f.eks. papirfibre fra etiketter eller andre biologiske materialer.
Uforutsigbart verdensmarked gir store konsekvenser
KS Bedrift har lenge satt fokuset på viktigheten av å bygge opp markeder for sekundære råvarer. Det nytter lite å sortere mer, dersom det ikke finnes etterspørsel etter utsorterte avfallsfraksjoner som kan videreforedles til sekundære råvarer.
I juli i år annonserte Kina at de ikke lenger ønsket å ta imot brukt plast fra andre land fra 1.1. 2018. Denne importstoppen får store ringvirkninger på verdensmarkedet, da de står for omtrent halvparten av importen av all brukt plast i verden. Det er ventet at dette vil påvirke sorterings- og behandlingskapasiteten i Europa, og dermed også prisen for å levere til disse anleggene. Anleggene kan nå velge ut plast med best kvalitet, fordi det europeiske markedet vil flomme over av brukt plast.
Det vil bli svært vanskelig - og dyrt – å levere norsk husholdningsplast til materialgjenvinning. Mer enn noen gang blir det derfor også viktig å stimulere etterspørselen etter sekundære råvarer, slik at bruk av gjenvunnet plast øker.
Behov for nasjonal behandlingskapasitet
Miljødirektoratet sier at dersom Norge skal nå EUs varslede materialgjenvinningsmål, vil det i Norge være behov for utvikling av infrastruktur for de fleste typer husholdningsavfall.
Det gjelder både kildesortering, sentralsortering, sortering før materialgjenvinning og selve materialgjenvinningen. Den teknologiske utviklingen skjer raskt, og de endringene vi nå ser i markedet kan skje plutselig.
KS Bedrift Avfall mener at det blir behov for å satse mer på nasjonal behandlingskapasitet framover. Dette målbærer vi til stortinget. Det vil gjøre oss mindre avhengig av andre lands politikk samtidig som det bidrar til nasjonal verdiskaping, grønn konkurransekraft og økonomisk bærekraft i Norge.