Det helt overordnede for avfallspolitikken er miljøhensyn. EUs og norske myndigheters blikk er nå rettet mot økt materialgjenvinning. Om 13 år, det vil si allerede i 2030, skal 65 prosent av det avfallet kommunene har ansvar for materialgjenvinnes.
Det kalles sirkulærøkonomi, og avfallet skal i størst mulig grad tilbake i kretsløpet og bli til nye produkter. Miljøgifter skal, så langt det er mulig, ut av kretsløpet.
Det kommer til å koste deg som innbygger at belastningen legges på kommunalt avfall, som bare utgjør 1/5 av alt avfallet i Norge. I alle fall en god stund framover. Det har nasjonale myndigheter bestemt. Med utgangspunkt i prinsippet om at forurenser skal betale, utformes derimot priser og tilbud lokalt.
Kommunale selskaper går i bresjen
Mer materialgjenvinning krever innovasjon og investeringer. Arbeidet med å gjenvinne mer avfall er imidlertid ikke kommet like langt i alle landets kommuner. Noen er kommet lengre, og har allerede tatt en del investeringskostnader.
Andre har ventet, men det er ikke lenger et reelt alternativ. Med krav til nye investeringer, vil kostnadene øke. Noen avfallsselskaper har gått i bresjen for å utnytte avfall til beste for miljøet i sorterings- og behandlingsanlegg. Helt i tråd med det myndighetene har bedt om.
Prissetting skal fungere lokalt
Offentlig eide avfallsselskaper kan ikke tjene penger på det lovpålagte ansvaret for husholdningsavfallet, fordi de driver etter selvkost. Krav og atferd endres over tid, samtidig som innbyggerne setter stadig høyere krav til tjenester.
Disse endringene må alle kommunale selskaper møte og stadig vurdere med utgangspunkt i sitt samfunnsoppdrag.
Hva kan gjøres for å nå målene, samtidig som innbyggernes og miljøets beste ivaretas? Avfallsselskaper kan velge å tilpasse ulike løsninger som bygger oppunder ønsket atferd, basert på bosettingsmønstre og geografi der de er.
Hva får du for en tier i dag?
I et historisk perspektiv har avfallsselskapene kommet en lang vei fra den gang det vanlige var å dumpe avfall på dynga, i skogen eller brenne selv. Det er ikke lov. Forurensningsloven gjelder alle, og brudd krever oppfølging.
Det er ikke lov å dumpe avfall uansett hvordan kommunen tar betalt, over renovasjonsgebyret eller ved besøk på stasjonen. Ulik gebyrstruktur gir ingen rettigheter for miljøkriminalitet, uansett.
Norge er ett av de landene i verden med best fungerende avfallshåndtering. De som står for miljøkriminalitet tenker kanskje at avfallshåndtering er dyrt. Da må en tenke på hva du faktisk får for under 10 kroner dagen.
Dersom noen dumper hvitevarer og plast i naturen, som uansett er gratis å levere, så faller også argumentet om kostnader for levering bort. Tilbake står bare miljøkriminalitet.