Av alt avfall som ryddes og telles på europeiske strender er det 10 produkter på «versting-toppen». Disse produktene står for 70 % av gjenstandene som plukkes på strendene, og de er engangsartikler i plast.
Se Miljødirektoratets artikkel om forslag til nytt regelverk.
Nå vil EU innføre virkemidlene som raskt kan sette en stopper for denne forsøplingen. Det kan bety at noen produkter faktisk forbys, at de må designes bedre, lages med andre materialer eller merkes bedre. Arbeidet i EU passer som hånd i hanske med Norges innsats på det samme området.
Verstinglisten
Dette er de 10 produktene som oftest plukkes opp på europeiske strender:
Engangs matbeholdere («take-away»), drikkevareemballasje, emballasje til chips og søtsaker, kopper inkl. lokk, ørepinner, tobakksprodukter, våtservietter, ballonger og ballongpinner, engangsbestikk og lette bæreposer i plast, samt fiskeriutstyr som inneholder plast.
KS Bedrift ber norske myndigheter utvikle regelverk og virkemidler som egner seg for engangsprodukter av andre materialer og ikke bare plast. Norge kan også velge å se på forsøpling generelt, og ikke begrense seg til marin forsøpling, siden all forsøpling er et problem.
KS Bedrift mener at det er særlig produsentenes ansvar for egne produkter som kan utvikles til også å gjelde produkter som havner som «herreløst avfall» til lands og til vanns. Også flere andre tiltak kan innføres for å redusere forsøplingen og sikre mer rettferdig finansiering av opprydning.
Les Høringssvar fra KS Bedrift om engangsartikler og fiskeriutstyr i plast.pdf
Fyll flasken min
Nå er det ikke produsentene som kaster gjenstander i naturen. Det ansvaret får du og jeg, og alle andre, ta. Det er likevel mye produsenten kan gjøre for at du og jeg ikke forsøpler. I Norge er vi kjent med et velfungerende pantesystem for flasker og likevel kastes altfor mange flasker i naturen. Kan hende må vi i fremtiden bli vant til å kjøpe innholdet i flasken, som påfyll, og ikke emballasjen. Påfyll av flergangsflasker er en forretningsmodell som ikke har slått særlig an ennå, men som kan tvinge seg frem for å begrense engangsflaskene. Til nå har vi sett spede forsøk med vindusspylervæske på bensinstasjonene og tørre matvarer i nisjebutikker for særlig bevisste forbrukere som har med egen emballasje. Dette kan være supplement til gode systemer for avfallshåndtering og pant i tillegg til merking av produktene.
– I tråd med avfallshierarkiet må også produsenter sette en fot i bakken og spørre seg «trengs dette produktet» og vurdere andre forretningsmodeller, sier Svein Kamfjord, direktør i KS Bedrift Avfall. - Dette vil hjelpe i kampen mot forsøpling.
Merking bør fungere over landegrensene
Aftenposten melder om feilmerking av emballasje. Framtiden i våre hender kaller det «sminking» av emballasje når emballasjen er merket, men at merkingen er feil. Det er ingen tvil om at mye av emballasjen er viktig for å ta beskytte produktene. Mye av emballasjen kan merkes bedre, og selvsagt i tråd med hvordan den skal håndteres som avfall. KS Bedrift mener det er viktig å se over landegrensene når produktene merkes. Gjenvinningssystemene er ulike rundt i Europa, også innad i landene, og mange produkter selges på tvers av grensene. I tillegg utvikler sorteringsteknologien seg, slik at maskiner blir flinkere til å sortere i etterkant det som er feilsortert.
Riktig og tydelig merking av emballasje er et bidrag til at avfall sorteres riktig, sier Kamfjord. - KS Bedrift forventer at dette omfattes av produsentenes ansvar for egne produkter, både før og etter produktene er blitt avfall. Ansvaret må også omfatte produktdesign og materialvalg, sier Kamfjord.
Bare 3 ting i do – en av dem er dopapir
Noe av det som havner på strendene har tatt veien via avløpssystemene. Avfall som havner i avløpssystemene bør også omfattes av nye virkemidler. Hvert år håndteres mange tonn avfall i kommunale avløpsanlegg fordi folk ikke begrenser seg til de 3 tingene som skal i do. VEAS som håndterer avløpet fra over 600 000 innbyggere mottar nærmere 2500 tonn avfall i året. Det er bl.a. ørepinner, våtservietter og kontaktlinser. Et utvidet produsentansvar vil også omfatte dette avfallet, slik at produsentene får et incentiv til å utvikle forretningsmodeller og produkter på en måte som unngår at produktene deres havner i avløpssystemene. Øvrige tiltak kan støtte opp, slik som krav til materialbruk, markedsrestriksjoner, merking og bevisstgjøring.