Reduksjon i avfallsmengdene, unngå miljøgifter og få ressursene tilbake i kretsløpet er god avfallshåndtering. En del av dette er å gjøre avfallet om til råvarer for nye produkter. Norge har egne mål for å gjenvinne avfall, og KS Bedrift mener vi kan forvente høyere mål med tiden.
Hvordan oppnår vi materialgjenvinningsmålene i Norge nå og fremover?
- Få bedre tall fra mengder som faktisk leveres og behandles riktig
- Sortere ut enda mer av det som i dag havner i restavfallet
- Utvikle markeder for sekundære råvarer
Få bedre kontroll med avfallsmengdene
Lovverket gir tydelig ansvar til kommuner og til næringsliv. Innbyggernes interesser ivaretas av kommunene som styres av folkevalgte. Husholdningenes avfall er kommunenes ansvar.
KS Bedrift mener det er lavthengende frukt å i det minste sikre at avfallet som allerede i dag håndteres riktig også havner i statistikkene. Det betyr at kommunen må ha styring med husholdningsavfallet og eventuelt gi samtykke, slik loven åpner for, til andre som kan samle inn husholdningsavfall og rapportere.
Slik får vi kontroll på mengdene og kan iverksette miljøtiltak for enda høyere utnyttelse av avfallet.
Inkludere næringsavfallet
Målene for materialgjenvinning bør gjelde for alle avfallsmengdene, ikke bare for husholdningsavfallet. Det som kommer fra husholdningene er i følge Statistisk sentralbyrå ikke mer enn ca 20 prosent av avfallsmengdene.
Det er klart at de resterende 80 prosent av avfallet betyr store mengder, som igjen gir bedre økonomi for gjenvinningsindustrien. Avfallsaktører går sammen og etablerer anlegg med moderne sorterings- og behandlingsteknologi for å være store nok til å ta hånd om avfallsmengder.
Med større, forutsigbare mengder øker mulighetene for å sortere ut mer og øke gjenvinningsgraden på det som sorteres. Derfor må også regelverket støtte opp om muligheten for samarbeid, både offentlig-privat og offentlig-offentlig.
Få ressursene i kretsløp
Det offentlige Norge har alltid gått foran i avfallsspørsmål. Kommunene sørget for overgangen fra å kaste på deponier, til sortering og energiutnyttelse av det som ikke egnet seg til gjenvinning. Miljø vektes i offentlige anskaffelser, både som absolutte kriterier og i vurderingen mellom anbud.
Det offentlige kan imidlertid bli enda bedre på å kreve bruk av sekundære råvarer i produktene som kjøpes inn for offentlige penger. Slike pålegg kan ikke gis privat næringsliv, men de kan oppfordres til det samme.
Når offentlige myndigheter nok en gang går foran og private kanskje også vil bidra, så kan det være nok til å få fart i markedet for gjenvunnet materiale.