– Forslaget fra Miljødirektoratet innebærer blant annet nye bindende mål for materialgjenvinning, sier direktør Svein Kamfjord i KS Bedrift Avfall.
Miljødirektoratet viser til at mengdene av emballasjeavfall har økt med rundt 70 prosent de siste ti årene. Derfor foreslår de følgende krav til materialgjenvinning innen 2030:
- Glass – 75 %
- Aluminium – 60 %
- Jernholdig metall – 80 %
- Tre – 30 %
- Brunt papir – 90 %
- Kartong – 60 %
Produktregister
– For å nå målene, foreslås det en rekke virkemidler som KS Bedrift Avfall også har trukket frem som nødvendige. Det ene er et produktregister, sier Kamfjord.
Miljødirektoratet har startet arbeidet med et register allerede, og da som del av systemet som i dag brukes for andre produsentansvarsordninger (EE-produkter, kjøretøy og batterier).
– De har kartlagt at så mye som 30 prosent av plastemballasjen i det norske markedet i 2017, ikke inngikk i et godkjent returselskap eller retursystem. Ved å bruke eksisterende systemer, kan man etablere et produktregister for emballasje raskere, og man får kontroll på faktiske mengder og aktører i markedet, sier Kamfjord.
Han sier at antall produktkategorier imidlertid må øke ganske kraftig dersom det skal bli en fullgod løsning. Dette gjelder ikke minst den emballasjen som følger nettbasert import.
Rapportering, kvalitetskontroll og dokumentasjon
– Det blir også endrede krav til rapportering, kvalitetskontroll og dokumentasjon for returselskapene. En produktdatabase vil hjelpe på dette, sier Kamfjord.
Blant annet skal det rapporteres separat på aluminiums- og jernholdig emballasje, i stedet for kun metallemballasje som i dag.
Miljødirektoratet foreslår også at returselskap for plastemballasje pålegges en rapporteringsplikt for antall plastbæreposer i markedet.
– Miljødirektoratets forslag om krav til returselskapene og retursystemene om kvalitetskontroller og rapportering skal bidra til å sikre korrekt informasjon om mengde emballasje i markedet, samt innsamlet og materialgjenvunnet mengde emballasjeavfall, sier Kamfjord.
Alt skal rapporteres skriftlig og gjøres tilgjengelig for myndighetene på forespørsel.
– Dette mener vi er et helt åpenbart krav. Vi er forundret over at man ikke har implementert dette for lenge siden, også fordi det er innført konkurranse for returselskaper.
Nye beregningsmetoder
Den kommunale avfallsbransjen har vært spent på hvordan man i fremtiden skal måle mengder.
– Når mengdeutfordringen løses med et register, er neste utfordring å vite hvordan målkravene, angitt i prosent, skal måles, sier Kamfjord.
– Det er nødvendig for å sikre at Norge oppfyller forpliktelser i EU-regelverket, men også for at returselskapene beregner og rapporterer på samme grunnlag for materialgjenvunnet mengde emballasjeavfall. Det gir likere konkurranse for alle, sier han.
Kamfjord sier at de ser fram til en god prosess med høring av Miljødirektoratets forslag, men vil gjenta behovet for et utvalg som ser mer gjennomgående på alle produsentansvarsordningene – for å sikre en god og effektivt fungerende sirkulær økonomi.
– Arbeidet må gjøres samtidig med forslag til forskrift om utsortering av mat og plast. Denne forskriften har vi ventet lenge på, som grunnlag for viktige beslutninger om fremtidens løsninger i kommunal avfallsbransje. Der må det stilles samme krav til husholdningsavfall og alt husholdningslignende avfall i næringslivet. Ellers er vel sannsynligheten for måloppnåelse omtrent 0, sier Kamfjord.