Taksonomien
Taksonomien er et rammeverk for bærekraftig finans. Hensikten er å skape en felles definisjon av bærekraftige aktiviteter, og synliggjøre investeringer og kapital som er miljømessig bærekraftige. Da må aktiviteten bidra til minst ett av taksonomiens miljømål og samtidig ikke skade de resterende fem.
Her er miljømålene:
• Begrensning av klimaendringer
• Klimatilpasning
• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
• Omstilling til en sirkulærøkonomi
• Forebygging og bekjempelse av forurensing
• Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer
9. desember vedtok EU den første delegerte rettsakten for taksonomien. Den tar for seg de to første miljømålene (begrensning av klimaendringer og klimatilpasninger) og beskriver hvilke aktiviteter som er å anse som bærekraftig. Deriblant fornybar energi, bilproduksjon, shipping, skogsdrift og bioenergi. Oversikten over hvilke aktiviteter som anses som bærekraftige skal gjelde fra nyttår.
Den siste tiden har det vært sterk debatt om hvorvidt atomkraft og naturgass skal inkluderes i taksonomien. Avgjørelsen om dette utsettes til arbeidet med den andre delegerte rettsakten. Her vil trolig også det viktigste miljømålet for avfallsbransjen - «omstilling til en sirkulær økonomi» - tas fatt i.
Avfallsforbrenning og fjernvarme (Waste-to-Energy) har vært et viktig tema i arbeidet vårt med taksonomien. Vi har sendt innspill til både Finansdepartementet og via våre EU-interesseorganisasjoner om at avfallsforbrenning må inn i taksonomien. Signalene så langt viser at dette ikke er populært i EU-kommisjonen.
Endringer i retningslinjer for statsstøtte – klima, energi og miljøbeskyttelse
I juni kom Europakommisjonen med forslag til endringer i retningslinjene for statsstøtte klima, energi og miljøbeskyttelse. Dette kan innebære utvidede muligheter for å gi støtte til teknologiutvikling, infrastruktur og andre løsninger som er med på å realisere EUs grønne giv. Prosjekter kan dra nytte av offentlige investeringer på opptil 100 % av det udekte finansieringsbehovet. For eksempel fornybar energi, grønn mobilitet, energisparing, biodiversitet og omstilling til en sirkulær økonomi.
Som følge av endringene over, har EU-kommisjonen jobbet med unntaksreglene for statsstøtte – General Block Exemption Regulation (GBER). Dette vil kanskje gi medlemsland (inkl. Norge) muligheten til å gi offentlig støtte til formål som bidrar til EUs grønne giv, uten at ESA eller EU-Kommisjonen må godkjenne på forhånd.
De foreslåtte endringene kan være gode nyheter for kommunale avfallsaktører. Deriblant for bygging av viktig infrastruktur, slik som utsorteringsanlegg. Dette fikk vi også signaler om i et møte med EU-kommisjonen om de nye retningslinjene. Samtidig er statsstøtteregelverket komplisert. Hver case behøver ofte en individuell vurdering for et tydelig svar.