Stortinget ga nylig regjeringen klar beskjed om at en avgift på forbrenning av avfall ikke treffer den som kan gjøre noe med problemet. Avgiften bør legges på produsent- eller konsumentleddet, siden det er disse gruppene som er årsaken til at det oppstår ikke-resirkulerbart avfall, sa stortingsflertallet under behandlingen av klimameldingen.
Regjeringen treffer ikke blink
Selv om regjeringen tar avgjørelsen fra stortingsflertallet til etterretning og fjerner avgiften på forbrenning av avfall for 2021, skriver de at de tar sikte på å vurdere avgiften på nytt i 2022. Det er oppsiktsvekkende.
I budsjettdokumentene skriver regjeringen at en avgift høyere opp i verdikjeden vil kunne ha store økonomiske og administrative konsekvenser for importører, produsenter og avgiftsmyndigheter og være krevende å utforme og kontrollere.
Det står ikke noe om kostnadene som i dag i stedet havner i fanget på innbyggerne gjennom avfallsgebyr, og at det er et brudd på både norske og europeiske regler, slik professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo har påpekt.
- Vi hadde forventet en materialavgift, som er mer treffsikker, og som ville gi de rette insentivene til produsentene for å endre sine produkter, sier Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.
Han sikter til at revidert nasjonalbudsjett kunne lagt opp til å få utredet avgifter som treffer de som kan påvirke produktene vi kjøper - og kaster.
Mangler noen milliarder på å nå avfallsmålene
Strategien for sirkulær økonomi er varslet, men ikke lagt frem ennå. I RNB foreslår regjeringen å bruke 153 millioner på nasjonale og internasjonale miljøtiltak, herunder oppfølging av sirkulærøkonomi-strategien.
En viktig forutsetning for en sirkulær økonomi er at ressursene kommer tilbake i kretsløpet og erstatter jomfruelige materialer. Derfor har vi i Norge vedtatt mål om økt ombruk og materialgjenvinning. Til dét kreves anlegg som kan sortere enda mer av det som i dag er uutnyttede ressurser i avfallet.
Miljødirektoratet har fått utredet at det trengs nær 6 milliarder i investeringer i slike anlegg – bare for å nå målene om utsortering av plast i 2025. Revidert nasjonalbudsjett ser ikke ut til å ha tatt inn over seg den nye kunnskapen som kom i desember i fjor .
Mer til forskning og innovasjon
Grønn plattform styrkes med ytterligere 100 millioner kroner, fordelt på Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva. Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs mener det er svært bra, siden vi trenger mye mer kunnskap om grønne løsninger. Investeringsmidler er imidlertid tilgjengelig bare for kommersielle aktører
Samfunnsbedriftene savner at myndighetene også sørger for investeringsstøtte til offentlig sektor og kommunale avfallsaktører, da disse fortsatt ser ut til å måtte ta store deler av jobben med å sørge for at materialer kommer tilbake i kretsløpet etter at det er kastet.
- Det kan ikke være slik at de med ansvar ikke får støtte, mens de som slipper unna ansvar får støtte bare fordi de er kommersielle, avslutter Kamfjord.