Klima- og miljødepartementet (KLD) har nå et forslag til klimalov på høring. De fleste av oss erkjenner at naturen er under press og at klimaendringer er høyst reelle.
KS Bedrift mener at det er behov for snarlig endring, dersom Norge skal nå målet om omfattende klimakutt innen 2050. Mange av våre medlemmer jobber daglig for et bedre miljø, og er viktige bidragsytere nå og i fremtiden.
Lovfeste klimamål
Lovforslaget som er på høring i disse dager, er utformet helt overordnet. Det er kun foreslått å lovfeste klimamålene for 2030 og 2050. I tillegg skal den til enhver tid sittende regjering, rapportere årlig til Stortinget om utviklingene i de nasjonale klimautslippene.
I praksis knyttes rapporteringsplikten til at Norge innen 2030 skal redusere klimautslipp med minst 40 prosent sammenlignet med 1990. Det er ikke revolusjonerende. Målet er for lengst meldt inn til FN som Norges forpliktelse etter avtalen vi inngikk med EU. Det betyr at ikke alle utslippene må tas nasjonalt, men at også kvotesystemet i EU blir avgjørende i denne sammenheng.
Budsjettenighet om å tallfeste klimamål for 2050
Etter helgens budsjettenighet mellom de fire samarbeidspartiene, har målet om et lavutslippssamfunn blitt endret til å inneholde et mer konkret mål. Innen 2050 skal klimautslippene kuttes mellom 80-95 % sammenlignet med 1990.
I tillegg ble de enige om å lovfeste en 5-årsmekanisme slik som Parisavtalen foreskriver. Dette innebærer at sittende regjering må legge frem fornyede klimamål som delmål frem mot 2050. Klimamålene skal legge til grunn den beste og oppdaterte vitenskapelige kunnskap.
Det skal også lovfestes at regjeringen i forbindelse med den årlige rapporteringen til Stortinget legger fram en rapport som viser status for Norges karbonbudsjett.
Alle disse endringene må derfor legges til i forslaget til lov som er på høring.
Kortreiste arbeidsplasser og lokal verdiskapning
KLD opplyser at loven skal forplikte det «øverste beslutningsnivået» i det norske samfunnet. Loven er ikke ment å rette seg mot landets innbyggere eller næringsliv. Trenger vi da en slik lov - kan ikke dette ordnes gjennom politiske forpliktelser?
Klimaforhandlingene i COP 21 i Paris fremhevet betydningen av lokale og regionale myndigheters innsats for en grønnere omstilling. Norske kommuner og deres bedrifter vil spille en avgjørende rolle på veien mot lavutslippssamfunnet.
Mange av KS Bedrifts medlemmer er tett på utviklingen av bærekraftige løsninger lokalt og brukes aktivt av sine eiere for å nå ulike klima- og miljømål. I tillegg bidrar de til å utnytte lokale ressurser, kortreiste arbeidsplasser og lokal verdiskapning.
Klimaplanlegging trenger langsiktighet
Oppnåelse av visjonen om lavutslippssamfunnet vil avgjøres av lokale, nasjonale og internasjonale tiltak. Det er smart å tenke helhetlig – sektorovergripende tiltak må innføres, og det blir behov for å utarbeide bedre grunnlag til rapportering og kontroll.
Alt henger sammen med alt - uavhengig om vi har en klimalov eller ei. Loven vil kanskje bidra med å sikre mer langsiktig planlegging utover 4-års valgperioder. Uansett trenger vi gode ideer, modige beslutningstakere og tilpasningsdyktig befolkning og næringsliv for å faktisk gjennomføre.