Forrige onsdag skrev Dagsavisen om akutt krise i plastinnsamlingen. Grønt Punkt Norge ser seg nødt til å si opp avtalene med Oslo kommune og sju avfallsselskaper fordi de må kutte kostnader. Årsaken er rekordsvak krone og uforutsette kostnader. Konsekvensen er opphoping av store plastberg og redusert plastgjenvinning – stikk i strid med både innbyggernes og politikernes ønsker.
I stedet for å følge EUs mål om 50 prosent plastgjenvinning om fem år, ser Grønt Punkt Norge seg nå nødt til å redusere materialgjenvinningen fra dagens 40 til 30 prosent. Det er som kjent å gå i feil retning.
Bør støtte Grønt Punkt Norge
For å unngå dette har de sendt en søknad til Finansdepartementet om økonomisk støtte. Samfunnsbedriftene, som organiserer de kommunale avfallsselskapene, mener staten bør imøtekomme dette. Problemet er ikke Grønt Punkt Norge eller den pågående koronakrisen. Problemet er at myndighetenes ordninger ikke fungerer for å innfri kravene om økt materialgjenvinning.
I Norge har vi en avtale om produsentansvar. Dette innebærer at produsent eller importør av en vare også har ansvar for forsvarlig avfallshåndtering av produktet. Avtalene preges imidlertid av uklarheter, ulik regulering og forskjellsbehandling.
Når koronakrisen gjør at flere er hjemme og kaster mer plast, er det ingen automatikk i at regningen går til produsenter og importører, der den hører hjemme. I stedet er det Grønt Punkt Norge som pådrar seg en ekstra regning på 20 millioner kroner – for å gjøre en bedre jobb med plastgjenvinning enn de egentlig skal. Det er meningsløst om de plutselig må begynne å gjøre en dårligere jobb bare fordi flere av oss kaster mer plast. Den ekstra innsatsen er ikke sløsing med penger – det er en investering i bedre miljø og klima.
Må rette opp skjevheter
Det er lite sannsynlig at Grønt Punkt Norge får gjennomført oppsigelsen av avtaler. Det finnes ingen hjemmel i avtalene med avfallsselskapene som gir mulighet til dette. Det betyr at gjenvinningsgiganten faktisk kan gå overende.
I stedet for stilltiende å se på at dette skjer, må regjeringen gjøre to ting: For det første må de innvilge økonomisk støtte til Grønt Punkt Norge, som sammen med de kommunale avfallsselskapene bidrar til at vi er på god vei mot et lavutslippssamfunn. For det andre må de snarest rette opp skjevhetene i produsentansvarsordningene slik at de faktisk bidrar til økt materialgjenvinning.
Et hovedpunkt i partiprogrammet til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er at forurenser skal betale. Det har han alle muligheter til å gjøre noe med nå – i stedet for å sende regningen til en befolkning som kildesorterer for harde livet. Det må ikke bli slik at vi har ordninger der gjenvinninga går opp i spinninga.
(En versjon av denne kronikken er tidligere publisert i Dagsavisen.)