Østerrike tar over lederskapet i EU fra 1. juli. De har planer om å bruke sitt halvår i presidentsetet til å få fart på materialgjenvinningen. Det vil si at mer resirkulert materiale skal bli brukt når nye produkter lages. Det er særlig til plast det er knyttet altfor stor usikkerhet.
Felleseuropeiske standarder for kjemikalieinnhold
Det er vissheten om innholdet i gjenvunnet materiale som er nøkkelen til at mer av det som sorteres blir brukt i nye produkter. Mange kjemikalier gir produkter gode egenskaper, men noen av dem er også uheldige for vår helse. Derfor er det viktig at vi unngår kjemikalier når vi kan. Vi må også kjenne innhold og egenskapene til de resirkulerte materialene. Østerrikes departement for miljø og turisme benyttet en europeisk konferanse om sirkulær økonomi 20. februar, til å lansere sitt planlagte arbeid om innholdsstandarder for kjemikalier i gjenvunnet materiale. KS Bedrift har bedt regjeringen å ta fatt i dette arbeidet, siden det er avgjørende for å skape et marked for de sekundære råvarene som gjenvunnet avfall blir.
Kildesortering er bra, men vi trenger også ettersortering
Samtidig som EU vil sikre kvaliteten på plast som gjenvinnes, er det flere tiltak som til sammen skal øke gjenvinningen. Tidligere har KS Bedrift referert til krav om at all emballasje må være gjenvinnbar innen 2030. Det vil også komme krav om separat sortering av bl.a. plast.
- Vi [i Europakommisjonen] legger vekt på at sortert avfall ikke må forbrennes. Vi er kjent med at det er smart å holde tørt og vått avfall fra hverandre og vi ser at det er kildesortering som gir de beste løsningene, sa Małgorzata Gołebiewska, da KS Bedrift spurte henne om de som jobber med avfallshåndtering og sekundære materialer i Europakommisjonen, visste hvor mye mer plast som sorteres ut med automatiske ettersorteringsanlegg.
Kommisjonen vet åpenbart ikke hvilken fordel disse anleggene gir når vi skal nå minst 65 prosent materialgjenvinning innen 2035. Kildesortering gir mye godt materiale som kan brukes om igjen, men skal vi nå høye mål trenger vi også ettersortering på restavfallet. Både Gołebiewska og hennes kolleger har dermed en stående invitasjon til ROAF-anlegget.
Mulig forbud mot engangs-plastprodukter
På EUs strender er 50 prosent av avfallet som plukkes engangsprodukter av plast. I tillegg til mulig forbud mot de produktene som forsøpler mest, vil EU ta fatt i problemene med forsøpling fra fiskeri- og havbruk. Regjeringen vurderer også et produsentansvar for denne typen produkter, og i meldingen om avfallspolitikk som for tiden behandles i Stortinget, tas det til orde for at ordningen med «Fishing for litter» fortsetter. Også et mindretall i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget ønsker å fase ut enkelte engangsprodukter.
Foto: Fra facebooksiden "Haltbrekken på tinget"
Nedbrytbar fossil plast gir ingen miljøeffekt
Studier som det europeiske byrået for kjemikalier har fått utført, viser at det ikke finnes bevis for at såkalt «oxy-degradable» plast har miljøeffekt. Det er fossil plast iblandet stoff som bryter plasten ned. Plasten forsvinner ikke, men blir til slutt usynlig for øyet, med andre ord; mikroplast. Miljøeffekten uteblir når man ser på risikoen for forsøpling. Man får også usikker kvalitet på gjenvunnet materiale og risiko for giftspredning til kompost dersom nedbrytbare poser av fossil-plast brukes til å samle matavfall i. EU vil lage en veileder om denne typen plast.
Fredag denne uken behandler medlemslandene i EU om forslagene som ble fremforhandlet i løpet av 2017. Det dreier seg om bl.a. høyere krav til gjenvinning. Da vil den endelige avtaleteksten bli offentliggjort.