‘Forurenser skal betale’ er prinsippet som ligger til grunn når regningen skal betales. Der kilden til avfallet er kjent, fungerer dette prinsippet. Husholdningene betaler renovasjonsgebyr for at avfallet fra husholdningene blir sortert og behandlet miljøriktig. Næringslivet betaler for sin avfallshåndtering. Men hvem skal betale for forsøpling når kilden er ukjent?
Der vi ikke kjenner opphavet trenger vi mer kunnskap. Vet vi mer om hvor avfallet kommer fra, er det enklere å innføre tiltak for å begrense forsøplingen. Og med denne kunnskapen vet vi også mer om hvem som skal bidra til å dekke kostnadene.
Produsentansvar for spøkelsesgarn
Når vi finner ørepinner, sigarettsneiper og snusposer på strendene, så må disse produsentene på banen. Johnsen & Johnsen har proklamert at de vil endre sitt produkt tilbake til papir. Dét er et godt eksempel på at produsenten tar ansvar. Andre produkter lar seg ikke endre like enkelt. Utstyr fra fiskeri- og oppdrettsnæringen kan slites i stormen og ende opp som spøkelsesgarn og mikroplast. Her må også bransjen på banen. De må bidra til bedre løsninger for produktet når det til slutt blir avfall, begrense forsøpling og bekoste opprydningen. Regjeringen ser på en slik løsning der produsentene i fiskeri- og oppdrett kan få mer ansvar.
Kvalitet på avfall og avløp er avgjørende
Under årsmøtet til Norske fjord- og kystkommuner (NFKK) denne uken presenterte KS Bedrift Avfall arbeid som gjøres mot marin forsøpling. I tillegg til ‘Fishing for litter’ og produsentansvar for fiskeri- og oppdrettsbransjen, jobber regjeringen bl.a. med slitasje på bildekk, som er den største utslippskilden til mikroplast i Norge. Kunstgressbaner har også plastgranulat som bidrar til mikroplast som etter hvert finner sin vei ut i naturen. Regjeringen er tydelig på at gode systemer for avfallshåndtering og avløp i kommunene er av de aller viktigste tiltak for å unngå marin forsøpling inklusive forsøpling av mikroplast.
Plasthvalen på Sotra åpnet øynene
Vi vet at en plastflaske tar minst 450 år før den er brutt ned i havet. Vi vet også at omtrent 15 % av marin forsøpling er på strendene og langs kysten, ytterligere 15 % flyter på havoverflaten og de resterende 70 % synker ned til havbunnen. Her finner bl.a. gåsenebbhvalen maten sin, og da hvalen som strandet på Sotra tidligere i år viste seg å ha 30 plastposer i buken, forstår vi at det er sammenheng mellom forbruk, forsøpling og dyreliv, kretsløpet og maten vår.
Kommunens ansvar tas på alvor
NFKK består av ordførere og øvrig toppledelse i fjord- og kystkommuner. De er svært opptatt av å forvalte havet til beste for arbeidsplasser, turisme og ikke minst skal det være et godt sted å leve for innbyggerne. Kommunene har mulighet til å begrenset forsøplingen ved å ha gode avfallssystemer og avløpsordninger. I tillegg skal de ha mottak for avfall i havnene, de kan bidra i ‘Fishing for litter’, etablere avfallsbeholdere og tilby fastmonterte griller til felles bruk i utfartsområder og organisere strandrydding. Dette skjer allerede i dag og kommunene vil fortsette sin innsats for å begrense forsøplingen.
Ordfører på Smøla, Roger Osen, understreket behovet for innsats på flere arenaer, siden kommunene har begrenset mulighet til å påvirke store deler av forsøplingen som kommer til øykommunen. KS Bedrift vil fortsette arbeidet mot marin forsøpling som må gjennomføres både på nasjonalt og europeisk nivå, slik som utvikling av produsentansvaret og finansieringsløsninger.