Norge må få ned forbruket av bæreposer av plast. Dette er et europeisk initiativ for å få bukt med plast på avveier. 198 plastbæreposer bruker en gjennomsnitts-europeer. Nordmenn bruker noe færre, i følge Miljødirektoratet. Mange av posene kunne enkelt vært unngått.
Nå ser det ut til at regjeringen foreslår – etter ett av rådene fra Miljødirektoratet – å innføre en kostnad på plastbæreposer. Denne kostnaden kan samles inn av bransjene som gir ut poser (for en stor del dagligvarebransjen) og at det samtidig opprettes et miljøfond.
Ny stortingsmelding om hav
Bedre håndtering av plast går igjen i flere av regjeringens initiativ nå i vinter, bl.a. i stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken, i forvaltningsplan Norskehavet og i plaststrategien som blir en del av stortingsmelding om avfallspolitikken og sirkulær økonomi.
KS Bedrift har ved flere anledninger de siste 10 årene beskrevet for myndighetene at spørsmålet om plastbæreposer dreier seg om mer enn et forsøplingsproblem. Våre argumenter er blitt lyttet til, blant annet om at plastposer er viktig for effektiv avfallshåndtering.
Den situasjonen er i ferd med å endre seg noe, i og med at stadig flere kommuner bruker egne poser til sortering og innsamling. KS Bedrift mener at miljønytte må være avgjørende for valg av virkemidler. Vi vil også denne gangen spille inn argumenter som vektlegger miljønytten.
Velger pisk fremfor gulrot
Norge har valget mellom at plastbæreposer ikke lenger skal gis ut gratis, eller å redusere hver persons årlige forbruk ned til 45 poser pr år innen 2025.
Statsråd Helgesen skriver i et debattinnlegg i VG 9.2. at det er «En mulighet (…) er å innføre en avgift. Jeg har invitert bransjeaktørene som avfallsbransjen og dagligvarebransjen til å fortelle hvordan de mener vi best kan nå målet om redusert plastposebruk.»
En hval full av plast gjør inntrykk
Forsøpling til lands og til vanns er for mange mer synlig utenlands. Vi kjenner bilder av store plasthauger i verdenshavene, men en strandet gåsenebbhval som måtte avlives på Vindenes på Sotra, fikk åpnet øynene våre. Problemet er også i Norge, og vi kan gjøre noe her hos oss.
Problemene med plast i naturen omfatter mange kilder. De største utslippene av mikroplast kommer fra bildekk og plastgranulat i kunstgressbaner. Vi slipper også ut mye mikroplast gjennom avløpsvannet når vi vasker klær med syntetiske fibre.
Hvilke tiltak virker?
Hvalen bryr seg ikke om plasten i magen hans er avgiftsbelagt, eller om den er fra Norge. Derfor er det viktig å løfte blikket når statsråden skal bestemme hva som skal til for å begrense forsøpling av plast i naturen. Det er uten tvil miljøriktig å begrense overforbruk av plastbæreposer.
Når statsråden skal vurdere hva som fungerer best må han også se på alternativet. Mange land med restriksjoner på plastbæreposer har tatt i bruk papirposer. De er store, tunge og krever mer utslipp i transport enn plast-varianten.
Målet må derfor være å redusere overforbruket av poser generelt og heller satse på avfallsforebygging og ombruk.
KS Bedrift ser frem til regjeringens planer som er varslet før påske og gir innspill på vegne av de kommunalt eide samfunnsbedriftene i avfallssektoren.