Norge skal nå høyere mål om ombruk og materialgjenvinning. Analysen antyder tiltak som kan bidra til å nå disse målene.
Totalt ser Miljødirektoratet kostnader for tiltakene på inntil 1 milliard kroner i perioden 2025-2035, dvs. ekstrakostnad på 290 kr/år per husstand i Norge. Igjen mener Miljødirektoratet at kostnaden skal bæres av husholdningene og næringslivet med avfallet som likner husholdningsavfallet. Dersom de dyreste tiltakene tas ut, vil en omtrent halvere kostnadene.
Uansett kostnad, så har Samfunnsbedriftene vært tydelige på at der avfallet innebærer håndtering av fraksjoner underlagt et produsentansvar, så skal håndteringen betales av produsent. Noe annet vil være brudd på prinsippet om at forurenser betaler, statsstøtteregelverket og selvkostprinsippet. Les professor Erling Hjelmengs utredning om temaet her.
Miljødirektoratet åpner for at andre tiltak, eller måter å utføre tiltakene på, kan vise seg å være mer treffsikre for kommuner og virksomheter. Tiltakene forutsettes iverksatt på tidligst mulige tidspunkt – og framover mot 2035.
Henger etter – også med nye tiltak
Tiltakene Miljødirektoratet har analysert ses opp mot det de kaller en referansebane, dvs. om vi fortsetter som i dag uten de ekstra tiltakene. Med tiltak vil en likevel ligge noen prosentpoeng under målene for hhv. 2025 (55%), 2030 (60%) og 2035 (65%).
Samfunnsbedriftene mener det er bra at Miljødirektoratet snur hver stein for å øke materialgjenvinningen. Bedre sortering fra husholdningene og næringsliv er ett av områdene som må bedres, men vi vil igjen understreke at det er svært viktig at også næringslivet får rapporteringskrav, slik husholdningsavfallet får - om vi skal nå målene.
Samfunnsbedriftene mener som kjent at svært mye av jobben må gjøres før produkter settes ut i markedet, dvs. i design og produksjonsfasen. Hele verdikjeden må adresseres om vi skal lykkes – ikke bare avfallsfasen. Miljømyndighetene har en tendens til å bruke mer tid på avfall, enn hva de er villige til å bruke av virkemidler på produsentene og deres design, hvor inntil 80 prosent av et produkts gjenvinnbarhet bestemmes. Det mener vi også denne tiltaksanalysen viser.
Produsentene må i mye større grad feie for egen dør, og det er derfor svært positivt at det pågående arbeidet om produsentansvar nevnes som viktig for videre utvidelse av virkemidler. I tillegg nevnes virkemidler som Samfunnsbedriftene tidligere har spilt inn som aktuelle, herunder materialavgift, krav om innblanding av gjenvunnet materiale, avgift på jomfruelige materialer og styrkede krav i offentlige anskaffelser.
Dekker ikke alle avfallstyper
Hvilke tiltak som er med i planen er i hovedsak gjort ut fra hva direktoratet har klart å fremskaffe av tall for effekt og kostnad. Direktoratet skriver at det kan finnes andre effektive tiltak som de ikke har hatt kunnskap nok til å analysere, for eksempel materialgjenvinning av keramikk og porselen, eller av tekstiler.
Tiltak i fem hovedkategorier
1) Avfallsforebygging og forberedelse til ombruk
2) Forbedret utsortering av avfall fra husholdninger og på gjenvinningsstasjoner
3) Kildesortering av avfall fra fritidsboliger
4) Forbedret materialgjenvinning fra innsamlet restavfall og grovavfall fra husholdninger
5) Forbedret utsortering av husholdningslignende avfall fra næringslivet
Miljødirektoratet skriver det vil være nødvendig med tiltak innen alle disse kategoriene. Analysene varierer i omfang avhengig av hvor kompleks tiltaket er.
Høye og usikre kostnader
Miljødirektoratet understreker at jo lenger ut i tid analysen strekker seg, desto større er risikoen for at forutsetninger om kostnader og effekt blir mindre presise – og at analysen ikke fanger opp relevante tiltak. Deretter er hvert tiltak kort beskrevet, og oppsummert med effekt på måloppnåelsen og kostnadskategori.
Tabell 2, s.21-22: Alle tiltakene i tabellen er kommentert nærmere i rapporten fra side 29 og utover.
Miljødirektoratet skriver at det er store variasjoner i både kostnad og effekt. På grunn av kostnadseffektivitet over tid, vil eksempelvis en henteordning for ombrukbare ting være det dyreste tiltaket i 2025, men antas å bli så kostnadseffektivt at det faller til å være det billigste i 2035.
Andre tiltak er, helt motsatt, forventet å bli mindre kostnadseffektive over tid, som "betal for det du kaster" for restavfall. Begrunnelsen ligger i at det i referansebanen er lagt til grunn at materialgjenvinningsgraden av bio- og plastavfall øker over tid, og dermed reduserer potensialet for materialgjenvinning som ligger i restavfallet.
Miljødirektoratet skal ha ros for å løfte fram et behov for mulig støtteordninger overfor kommunene. Likevel gjentar de sin manglende forståelse for det økonomiske ansvaret til produsentene der det er et produsentansvar, da de skriver at innsamling av husholdningsavfall i sin helhet skal finansieres over gebyret.
Her uttaler de seg som om de ikke kjenner sine egne forskrifter for produsentansvar, som om de ikke kjenner prinsippet om at forurenser skal betale, regelverket om statsstøtte, eller de påfølgende effekter for selvkost.