«Dette har vi tro på», sier prosjektansvarlig Toril H. Forsmo i Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL). Hun sier videre at «dette er et område med et stort og uutnyttet potensiale».
SHMIL er nå i startfasen hvor de kartlegger mulighetene, og de har fått med seg flere næringsaktører, Bondelaget og forskningsmiljøer i regionen. Prosjektet er tenkt gjennomført i løpet av 2017.
Hvordan skape et marked?
Å utnytte mer av avfallsressursene er både fornuftig og i tråd med EUs kretsløpsøkonomi. Utfordringen er å skape etterspørsel, virkemidlene må legge til rette for at det etableres et velfungerende marked for bioressurser. Først og fremst er det viktig med forutsigbarhet. Dette kan skapes gjennom langsiktige politiske beslutninger, både på nasjonal nivå og fra bevisste lokalpolitikere som ønsker å satse på lokal og regional verdiskaping. Kommunene og deres bedrifter er viktige bidragsytere på veien til lavutslippssamfunnet.
Dersom resultatet av kartlegging viser at det er potensial for å bygge et biogassanlegg, vil SHMIL vurdere dette. Forsmo er opptatt av at også de ser etter nye muligheter i en tid med mye fokus på miljø. Et grønt skifte innebærer at mange flere aktører velger mer bærekraftig løsninger.
Overgang fra fossil til el via bio skaper arbeidsplasser
«Dette er veldig bra, og viser hvordan KS Bedrifts medlemmer ser muligheter lokalt, basert på lokalt oppståtte avfallsressurser», sier direktør Svein Kamfjord i KS Bedrift Avfall. Målet om et lavutslippssamfunn innen 2050, må nødvendigvis også innebære innovasjon som i en mellomfase tar oss over i et utslippsfritt samfunn. Slik innovasjon legger til rette for lokal verdiskaping og nye arbeidsplasser i distriktene.
Vi kan ikke hoppe bukk over lett tilgjengelige løsninger som kan bidra til utslippskutt i nær fremtid. Derfor er prosjekter som «Blågrønn biogass Helgeland» viktig - Norge trenger flere aktører som kan bidra til en rask overgang fra fossilt til mer miljøvennlig energi. «SHMIL representerer således et kinderegg med bærekraft, verdiskaping og arbeidsplasser som gir oss sterke distrikter», avslutter Kamfjord.
Store konsekvenser av luftforurensning
Bruken av personbil i Norge har blitt mer enn femdoblet siden 1965. Personbiler står for over 80 prosent av all persontransport (Statistisk sentralbyrå 2015). Kø kan vi leve med, selv om det er samfunnsøkonomisk ulønnsomt – utslipp og klimaendringer vil i tillegg skape enda større utfordringer. Derfor må personbiler, renovasjonsbiler, busser, ferger, fly og anleggsmaskiner over på biodrivstoff og elektrisitet. Dette blir avgjørende for å klare å redusere utslipp til luft.