Hvordan kan det ha seg at vi vet så mye om hva som kan kutte klimautslipp – men så gjør vi så lite? Dette diskuterte Per Espen Stoknes, som er forsker ved Senter for Grønn vekst på BI. Med fagkombinasjonen psykologi og økonomi inspirerte han deltakerne på samlingen til å forstå hindre og å finne løsninger. Det hjelper ikke å slå et dommedagsbudskap inn i hodet på den som allerede har kjent på skyldfølelsen, og som i neste omgang reagerer med vegring. Når budskapet ikke stemmer med verdiene vi allerede har, vil vi helst se bort fra ny informasjon.
«Jo mer forskning og fakta som viser miljøtrusler, desto mindre bekymret blir nordmenn.»
Per Espen Stoknes, Forsker ved Senter for Grønn vekst, BI
Norge henger bakpå
I Europa gjøres det mye for å minske klimautslippene. Det er imidlertid to land som ikke har klart å redusere utslipp siden nivået i år 2000. Det er Bulgaria og det er Norge. I nordisk sammenheng er det fire land som blir mer klimaeffektive. Det er bare ett som ikke henger med, og det er Norge. Optimistene blant oss ser muligheter i slike scenarier: Vi kan bli bedre, for vi er i den 6. innovasjonsbølgen, sa Stoknes. Den som bringer oss fra arbeidsproduktivitet og over til ressursproduktivitet.
Mer enn fem prosent er grønt nok
Ressurser brukes i produksjon. I Europa viser tallene faktisk at 93 prosent av ressursene blir avfall før du sitter igjen med et produkt. Her er det et stort potensial for effektivisering. Av alle ressursene som brukes er det bare fem prosent som materialgjenvinnes og brukes om igjen. Her er det muligheter. Store muligheter. Den økonomiske modellen viser at det mer vage «vi må koble utslippene fra økonomisk vekst» kan enkelt beskrives som at ressursproduktivitet (Rp) skal være større enn veksten (growth): Rp > G.
Konklusjonen er at dersom klimamålene fra Parisavtalen skal oppnås, samtidig som vi har jevn økonomisk vekst, må ressursproduktiviteten være høyere enn fem prosent.
Ikke noen plan for skrivebordsskuffen
Akershus fylkeskommune inviterer inn bidragsytere til planprosessen for å få flere innspill og forslag til tiltak. Neste møte i prosessen er i mars. Regional plan for klima og energi forholder seg også til mange andre planer i fylkeskommunen, og målet er at det skal være en logisk sammenheng mellom fagområder og tiltak. Målene skal være både ambisiøse og mulige å oppnå. Oppdraget fra fylkespolitikerne er at Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke.