Miljøprogrammet i EU fornyes jevnlig. KS Bedrift møtte nylig Paulo Lemos fra Europakommisjonen. På agendaen sto 2 saker; EUs 8. miljøprogram og plaststrategien. Han kunne fortelle at EUs neste miljøhandlingsprogram vil kreve at all emballasje som settes på markedet må være materialgjenvinnbar. EUs plaststrategi vil legges frem på slutten av året. Det 8. miljøhandlingsprogrammet er varslet i god tid før gjeldende program utløper i 2020.
Norske avfallsselskaper er forberedt på mer gjenvinning
KS Bedrift mener kommunene og deres avfallsselskaper er forberedt på økte krav om materialgjenvinning av emballasjeplast. Likevel er vi spent på hvilken betydning et slikt krav vil få for bl.a. matsikkerhet der emballasjen først og fremst skal sikre at maten er spiselig. Det er pr. i dag ikke alltid forenelig med ønsket om gjenvinnbar emballasje.
Plast: tiltak for å bedre miljøet
Lemos er én av personene som i disse dager utformer EUs plaststrategi som skal legges frem på slutten av året. Drivkraften bak tiltakene er at plast bidrar til 15 % drivhusgasser, plastproduksjon legger beslag på 20 % av det globale oljeforbruket og plast på avveier skaper miljøproblemer, slik at det vil være mer plast enn fisk i havet i 2050 om vi ikke endrer kurs nå.
Unngå plast i avløpsslammet
Tekstiler og bildekk er kjente kilder til mikroplast. Kommisjonen vurderer tiltak for å redusere problemet: - Vi ser dilemmat ved å stoppe mikroplasten i avløspanleggene, forklarer Lemos, men det kan igjen føre til mikroplast i gjødselresten – og dét vil vi ikke ha. Vi vurderer om industrien skal betale for dette gjennom et utvidet produsentansvar.
Nye forretningsmodeller for ombruk
Noen veldig få produsenter er i gang med flergangsbruk av emballasje som lar seg fylle på nytt. Det er et område EU forventer skal vokse kraftig. Det krever utvikling av nye forretningsmodeller. Det er et stort potensial for ombruk, men også for gjenvinning. I og med Kinas varslede importstopp av plast til gjenvinning fra nyttår, må Europa finne andre løsninger. Vi kan forvente økte krav og mer ambisiøse miljømål. Harmoniserte kvalitetskrav innen EU er viktig, dette vil gi forutsigbarhet for investeringer både i Norge og andre europeiske land.
Imponert av Norges panteordning
I Frankrike betaler produsentene for å være med i en returordning, til etterfølgelse, forteller Lumos. – Det er bra med ulike vederlag basert på gjenvinnbarhet av materialet. Kommisjonen er også imponert av det norske pantesystemet som Infinitum drifter. De har bitt seg merke i at det knapt er norske plastflasker å finne under strandrydding, mens de fleste flaskene kommer fra europeiske land som ikke har like gode pantesystemer.
Produsentansvar for fiskeredskaper
Marin forsøpling er en viktig motivasjon for å løse flere problemer som plast kan føre med seg. Fiskeribransjen kan måtte ta ansvar for garn, tau og annet utstyr som i dag havner i sjøen, på strender og inn i økosystemet. Plast som brytes ned til mikroplast er også i kommisjonens fokus, og de ønsker at forbrukere skal bli mer bevisste om plasten faktisk er nedbrytbar, eller om den bare blir til mikroplast. Den norske regjeringen har nå foreslått å innføre produsentansvar for fiskeri- og oppdrettsanlegg.
Marked for sekundære råvarer
EU har satt i gang mange forskningsprosjekter som skal bidra til gode løsninger på mange av miljøutfordringene. Prosjektene er organisert under paraplyen «Horisont 2020». I tillegg ønsker EU å bidra til å skape velfungerende markeder for sekundære råvarer. Det vil kreve god kvalitetsstandarder for avfallet som utnyttes til nye ressurser.