I et frokostmøte arrangert av Agenda i samarbeid med Zero var temaet hvordan kutte utslipp over statsbudsjettet. Klimaforliket på Stortinget, avtalen med EU og avtalen fra Paris var bakgrunnsteppet for debatten mellom politikere.
Til temaet om hvordan vi skal skape verdier på en bærekraftig måte i Norge når oljealderen fases ut, så har KS Bedrift et budskap til våre politikere: Norge kan ikke og bør ikke basere sin fremtidige konkurransekraft på råvareeksport.
- Å utnytte ressursene mest mulig lokalt, der det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, er også i tråd med EUs nærhetsprinsipp, sier Kamfjord.
Det ble etter hvert en livlig debatt i frokostmøtet. Zeros Marius Holm minnet panelet om at vi må se framover. Det er ingen gevinst i å se hva man ikke har gjort. Nå har vi flere avtaler som åpenbart blir krevende å oppfylle, og da er det ikke så interessant med fortiden for å peke på ulikheter mellom partiene. Godt sagt – se framover.
Venstres Sveinung Rotevatn pekte på at Venstre i disse forhandlingene om statsbudsjettet ikke ville mer enn nøyaktig hva Stortinget har sagt de vil. På linje med blant annet Une Aina Bastholm i MDG, så var han klar på at det skal koste å forurense. Der har han også Høyres representant med seg, Heidi Nordby Lunde, som nikket erkjennende til at kostnaden for utslipp skal gis tilbake i form av lettelser på andre områder. Det skal være et 0-sum-spill. Så lett og så vanskelig, sa Rotevatn. Utfordringen, mente han, var kanskje at Stortinget ikke var helt vant med å oppfylle egne målsettinger?
Det ble uttrykt enighet om at hvis man skal klare målene, som for eksempel 40 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030, så er transportsektoren sentral. Det samme gjelder satsing på fangst og lagring av CO2. Uenighet mellom blant annet Marianne Marthinsen i Arbeiderpartiet og Heidi Nordby Lunde i Høyre, var mer relatert til hvordan denne satsingen skulle og kunne innrettes for å sikre fortsatt verdiskaping og industriutvikling i Norge. Fint, da ser begge framover.
KS Bedrifts poeng er altså at utvikling for å løse lokale utfordringer gir kompetanse på nye områder. Utfordringene er likelydende mange steder i verden, og Norge skaffer seg på denne måten et kunnskapsgrunnlag som bidrar til vår fremtidige, grønne konkurransekraft. Lokal utnyttelse av avfallsressursene er et svært godt eksempel.
-
Kommunenes egne selskaper bidrar til at busser og andre kjøretøy kan benytte lokalt produsert biogass. Biogjødsel kan spres hos de lokale bøndene og fjernvarmenettet i mange byer produseres på restavfall, til beste for luftkvaliteten når oljekjeler og vedfyring blir borte. Økt satsing på utnyttelse av lokalt oppståtte ressurser er det grønne skiftet i praksis, sier Kamfjord.