De som er omfattet av offentlig tjenestepensjon er sikret samme nivå på sin pensjon så lenge de lever. Såkalt «levealdersjustering» skal motvirke at økt livslengde skal gi høyere pensjonsutgifter og dermed true hele ordningen med offentlig tjenestepensjon.
Summen fordeles på flere år
Dette innebærer at hver enkelt må bære kostnaden selv ved at de opptjente pensjonsmidlene må fordeles på flere år. Man kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb og utsette uttaket av pensjon.
Når hvert årskull fyller 61 år, beregnes det hvor lenge dette kullet forventes å leve, og det fastsettes forholdstall (som pensjonen skal deles på) for hver måned mellom 62 og 75 år.
Dersom kullet forventes å leve lenger enn tidligere årskull, blir forholdstallene høyere enn for tidligere kull, fordi pensjonsmidlene skal fordeles på flere år.
Prognose for levealder
Forventningen om hvor mange år pensjonen skal fordeles på, er egentlig bare en prognose. Men det er altså den som legges til grunn for å finne ut hvor lenge den enkelte må stå i arbeid for å oppnå fulle pensjonsrettigheter i den offentlige tjenestepensjonen.
Dersom man lever lenger enn forventet, fortsetter pensjonsutbetalingen livet ut likevel. Hvis man lever kortere enn forventet, går ”resten” av pensjonsmidlene tilbake til folketrygden og pensjonskassen.
For å få rett til «full pensjon» må man ha minst 30 års medlemskap i pensjonsordningen og ha forholdstallet 1,0.