I en ny stortingsmelding om kulturmiljøpolitikken har regjeringen lagt frem nye nasjonale mål. De ønsker blant annet å tydeliggjøre kulturmiljøfeltet som en viktig del av klima- og miljøpolitikken.
Ett av målene er at kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging. Her tydeliggjøres kulturmiljøets rolle i alle de tre dimensjonene ved bærekraftig utvikling; miljømessig bærekraft, sosial bærekraft og økonomisk bærekraft. I tillegg påpekes det at samfunnsplanlegging og arealforvaltning er grunnleggende for å ivareta kulturmiljø som en samfunnsressurs.
– Vi er svært fornøyde med dette målet. Vi har i lang tid påpekt at alle bærekraftdimensjoner må gjennomsyre alle politikkområder. Det er spesielt gledelig at regjeringen ser behov for å forbedre metodene for klimaregnskap slik at de favner hele livsløpet til bygninger. Det omfatter produksjon og transport av byggematerialer, oppføring, bruk, vedlikehold, riving, håndtering av avfall, sier Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.
– Samtidig er det vanskelig å se hvordan regjeringen konkret ønsker å følge opp dette på kulturmiljøområdet. Samfunnsbedriftene bidrar gjerne i en dialog for å klargjøre dette.
Kun frivillighet?
Regjeringen gir honnør til de mange enkeltpersoner og organisasjoner som gjør en stor og uvurderlig innsats for å ta vare på kulturmiljø i sitt nærområde. Mange har også verdifull lokalkunnskap og historieinteresse.
Regjeringen understreker at det finnes en rekke finansieringsordninger i dag, både gjennom Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren og Kulturminnefondet.
– Vi mener at arbeidet som allerede legges ned, og som fortsatt er viktig for å ivareta norsk kulturarv, ikke kan baseres på frivillighet. Da er det en stor fare for at dette forvitrer. Vi trenger at ansvaret for ivaretagelse av kulturmiljø gis til eksisterende institusjoner, og at disse gis muskler til å nettopp ta denne tydelige rollen. Vi har flere medlemmer som kan være i stand til å ta dette ansvaret, sier Brevik.
Verdensarv-områder
Samfunnsbedriftene organiserer blant annet mange av verdensarvområdene.
– Det er bra at regjeringen trekker frem verdensarvområdene som steder som fremmer deltakelse, i tillegg til å spre kunnskap og skape oppmerksomhet om verdensarvverdiene. Verdensarvsentrene er en ressurs for lokalsamfunnet, de er møteplasser for lokalbefolkningen, og kan bidra til involvering og lokalt eierskap, blant annet gjennom aktiviteter i samarbeid med skoler og næringsliv.
– Skal sentrene bidra til at verdensarven har en funksjon for lokalsamfunnet i tråd med forpliktelsene i verdensarvkonvensjonen, trenger de økte midler, sier Brevik.
Brannsikkerhet
Brevik påpeker at mange norske kulturminner også kan stå i fare for å forsvinne hvis ikke brannsikring blir prioritert høyere. Det kom en ny forskrift om brannforebygging i 2016, og den bør være en naturlig del av diskusjonen rundt bevaring av kulturminner.
– Det er naturlig at kulturminneforvaltningen i samarbeid med den lokale brann- og redningstjenesten gjennomfører et systematisk arbeid for å sikre den verdifulle bygningsmassen som er en sentral del av våre kulturminner, sier Brevik.
– Det er skuffende at stortingsmeldingen ikke nevner brannsikkerhet, men kun fokuserer på rehabilitering. Vi husker alle hvordan sviktende brannsikring gjorde at Frankrike fikk ødelagt en av sine kulturskatter da Notre-Dam-katedralen ble brannskadet for ett år siden. Det er veldig viktig å rehabilitere kulturminner, men det er også en åpenbar fordel å sikre dem mot brann for å forebygge enda større kostnader til rehabilitering, sier Brevik.