Noen elementer i de nye parkeringsreglene
-
Strenge krav til selskaper som vil drive parkeringsvirksomhet.
-
Nye og ensartede gebyrsatser på 300, 600 og 900 kroner på både offentlig og privat parkering.
-
Parkeringsgebyr tidligst 5 minutter etter at parkeringstiden er gått ut.
-
Fortsatt ulike skilt på offentlige og private parkeringsområder – men mer ensartet/standardisert utforming.
-
Kommunene kan innføre betalingsfritak både for elektriske og hydrogendrevne motorvogner på ellers avgiftsbelagte parkeringsplasser.
-
Klare regler for hvordan og innenfor hvilke frister et parkeringsselskap skal behandle en klage på ilagt parkeringsgebyr.
-
Opprettelse av ny parkeringsklagenemnd.
-
Nytt parkeringstilsyn som skal føre tilsyn med parkeringsbransjen og passe på at parkeringsselskapene følger regelverket.
Viktig for kommunal parkeringsvirksomhet - organisering
Den nye parkeringsforskriften viderefører reglene om kommunal enerett, jf. § 7. Det vil si at vilkårsparkering på og langs offentlig ferdselsåre/vei fortsatt skal ligge hos kommunen som en enerett (lovpålagt plikt/monopol). Vilkårsparkering på dette området kan ikke overlates til private. Begrunnelsen er blant annet hensynet til fremkommelighet og sikkerhet langs veien, og andre særlig offentlige trafikkstyringshensyn, blant annet håndhevelse av parkeringsforbud og stanseforbud. Forskriften sier videre i § 7 at «kommunen kan håndheve selv, samarbeide med eller overlate håndheving av vilkårsparkering på offentlig ferdselsåre til andre kommuner eller heleide kommunale selskaper». Det vil si at kommunen for eksempel kan legge egen parkeringsvirksomhet til selskaper de selv eier.
Det fremgår ellers ikke noe krav i forskriften om hvordan den kommunale parkeringsvirksomheten virksomheten samlet sett skal, eller ikke skal, organiseres. Kommunene har dermed et handlingsrom for organisering av sine parkeringstjenester.
KS Bedrift JUS har i høst hatt et par utredningsoppdrag om hvordan kommunens parkeringsvirksomhet kan organiseres slik at den er i samsvar med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Vi kan også bistå andre med vurderinger av hvordan deres parkeringsvirksomheten kan innrettes og organiseres ut fra gitte formål.
Det sentrale i en EØS-rettslig sammenheng er å ha et klart økonomisk skille mellom vilkårsparkering på enerettsområdet og forvaltningsvirksomheten, og den privatrettslige vilkårsparkeringen som kommunen eventuelt tilbyr i markedet i konkurranse med private parkeringsaktører.