Bakgrunnen for Nærings- og fiskeridepartementets forslag er tredelt. For det første har EU vedtatt tre nye anskaffelsesdirektiv som skal gjennomføres i norsk rett i løpet av våren. For det andre skal de særnorske reglene i forskriftens del II endres, i lys av forslaget i NOU 2014:4 Enklere regler – bedre anskaffelser. For det tredje foreslås endringer i håndhevelsesreglene.
Venter mer avklaring
De nye anskaffelsesforskriftene er ikke kommet enda. Dette er kun forslag til endringer i loven. Departementet gir i proposisjonen få signaler om de nye forskriftene. Forskriftene er forventet å komme i løpet av våren 2016, og flere spørsmål er fortsatt uavklarte.
Rekkevidden av de nye lovbestemmelsene vil man derfor først kunne se når også de nye forskriftene er på plass. De viktigste endringene i forslaget til ny lov er:
- KOFAs kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyr gjeninnføres i saker om ulovlige direkte anskaffelser.
- Det er foreslått en ny og mer kortfattet formålsbestemmelse.
- Det er uttrykkelig presisert at loven også omfatter tjenestekonsesjonskontrakter. En nærmere definisjon vil bli gitt i forskrift.
- Enklere bestemmelse om grunnleggende prinsipper som kun trekker frem hovedprinsippene. Ny § 1 blir en rendyrket formålsparagraf, mens grunnleggende prinsipper følger av ny § 4 i loven. Bestemmelsen er betydelig kortet ned, og det heter kun at oppdragsgiver skal opptre i samsvar med de grunnleggende prinsipper om likebehandling, forutberegnelighet, etterprøvbarhet, konkurranse og forholdsmessighet. Henvisning til gjennomsiktighet og ikke-diskriminering/ forskjellsbehandling sløyfes, da dette anses dekket av henholdsvis forutberegnelighet og etterprøvbarhet, og likebehandling. Endringen innebærer neppe noen realitetsendring.
- Ny § 5 regulerer miljø og andre samfunnshensyn. Oppdragsgivere skal bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning, fremme klimavennlige løsninger, og ha rutiner for å fremme respekt for menneskerettigheter. Oppdragsgivere kan stille krav og kriterier for å sikre at hensyn til miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold fremmes, forutsatt at kravene har tilknytning til anskaffelsen. Bestemmelsen utvider oppdragsgivers adgang til å trekke inn ulike samfunnshensyn i en anskaffelsesprosess. Dette er positivt og et viktig bidrag i det grønne skiftet.
- En ny bestemmelse om obligatorisk krav om bruk av lærlinger. Bestemmelsen pålegger oppdragsgiver å kreve at leverandører er tilknyttet en lærlingordning og at læringer faktisk benyttes ved gjennomføringen av kontrakten. Kravet skal kun gjelde bransjer hvor det er spesielle utfordringer med arbeidslivskriminalitet eller hvor det er et særlig behov for flere læreplasser. Det tas sikte på å forskriftsregulere at kravet kun skal gjelde kontrakter over en viss verdi og varighet, og kravet skal uansett være forholdsmessig i lys av kontraktens art og omfang.
Mer mulighet for dialog
Departementet gir få signaler om de nye forskriftene, utover at nye prosedyreformer som skal åpne for mer dialog gjennomføres. Dette er positivt. En oppheving av forhandlingsforbudet innebærer at oppdragsgivere slipper å måtte trekke grensen mellom avklaringer (som er tillatt i anbudskonkurranser) og forhandlinger (som er forbudt i anbudskonkurranser).
Innholdet i eventuelle forhandlinger er opp til oppdragsgiver. Av hensyn til leverandører varsler departementet imidlertid nå at det kommer noe mer utfyllende rammer for forhandlingsadgangen.
Kan tre i kraft til sommeren
Departementet har ikke gitt konkrete signaler om ikrafttredelse, men har pekt på at det er ønskelig at loven trer i kraft så snart som mulig etter vedtakelse av nye forskrifter. Det har tidligere vært antydet at forskriftene vil foreligge i april, og trer i kraft 1. juli.
Lovforslaget skal ivareta ulike og dels motstridene hensyn, og loven er først og fremst en overbygning for reglene som kommer i forskrift.
Her finner du proposisjonen i sin helhet.