Soria Moria.jpg

Når kan eiere ta utbytte fra selskap i kommunalt eie?

Energi | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Det er selskapets styre som vurderer om vilkårene for utbytte er oppfylt og som foreslår for eierorganet hvor mye utbytte som skal gis. Den endelige beslutningen tas av eierorganet. Uttakene må være forsvarlige med tanke på selskapets videre drift.

KS Bedrift får regelmessig spørsmål om reglene rundt utbytte fra et interkommunalt selskap (IKS) eller et aksjeselskap (AS). Kommuner kan «ta utbytte» fra aksjeselskap og «få utdelt midler» fra interkommunale selskap som de eier aksjer i. 

Utbytte fra et aksjeselskap

Dersom et selskap går med overskudd, kan en del av gevinsten gis som utbytte til aksjeeierne. En forutsetning for utdeling av utbytte er at man etter utdelingen har forsvarlig egenkapital og likviditet. En utdeling av utbytte må følge aksjelovens bestemmelser om utdeling fra selskapet, jf. aksjelovens kapittel 8. 

For et AS er det generalforsamlingen som fatter beslutning om utbytte, etter forslag fra styret. Generalforsamlingens kompetanse er likevel begrenset ettersom den ikke kan vedta høyere utbytte enn det som er foreslått av styret. Men generalforsamlingen kan vedta et lavere utbytte eller at det ikke skal deles ut utbytte overhode.

Et vedtak om utbytte kan treffes av generalforsamlingen med alminnelig flertall av de avgitte stemmer.

Utbytte fra et interkommunalt selskap

Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) bruker betegnelsen «utdeling av midler» om utbytte. Utdelingen er regulert i IKS-loven § 29.  Som for aksjelovens regler skal utdeling av midler besluttes av eierorganet - representantskapet - etter forslag eller samtykke fra styret.

Uten styrets forslag eller samtykke kan altså ikke representantskapet utdele midler. Representantskapet kan likevel vedta lavere utdeling eller at utdeling ikke skal finne sted.

For et IKS gjelder at utdeling bare kan finne sted dersom midlene ikke trengs til selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. Det kan heller ikke deles ut til deltaker som ikke har oppfylt innskuddsforpliktelsen.

I tillegg skal det nevnes at også selskapsavtalen kan sette begrensinger på muligheten til å ta ut utbytte. Dette kan for eksempel være bestemmelser om fondsavsetning eller dekning av tidligere års underskudd som får prioritet før utbytte kan utdeles.

Et vedtak om utdeling kan treffes av representantskapet med et alminnelig flertall. Utdelingen vil deretter fordeles de enkelte deltakere etter deres eierandel, dersom ikke en annen løsning følger av selskapsavtalen.

Utbytte fra selvkostvirksomhet

Uavhengig av selskapsform vil det ikke være anledning til å ta utbytte fra en del av virksomheten som driver etter selvkostprinsippet. Dersom man drives både næringsvirksomhet og selvkostsaktivitet i samme selskap, må et eventuelt utbytte hentes fra overskuddet fra næringsvirksomheten.