Kommunelovutvalget har gjennomgått kommuneloven og vurdert om reglene er tilpasset kommunenes virkelighet og de nye oppgavene som kommunesektoren har fått over tid. Utvalget har levert sin rapport til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og forslagene er nå på høring, med frist 1. september 2016.
Her finner du NOU 2016:4 Ny kommunelov
Noen av forslagene er særlig relevante for KS Bedrifts medlemmer. Nedenfor følger en kort oversikt over enkelte sentrale forslag og temaer som blir berørt. Noen av punktene er primært til orientering.
KS Bedrift ønsker våre medlemmers vurdering av både de konkrete forslagene og temaene som nevnes:
- Kommunale foretak – mindre endringer
Videreføring av reglene
Utvalget foreslår å videreføre adgangen til å organisere deler av den kommunale virksomheten i kommunale foretak. Utvalget foreslår i hovedsak også å videreføre regelverket for kommunale foretak.
Medlemmer av kommunestyret kan ikke velges til KF-styret
Utvalget foreslår en ny bestemmelse om at medlemmer og varamedlemmer av kommunestyret ikke skal kunne velges til styret i kommunale foretak. Dette for å unngå uheldige dobbeltroller og habilitetsproblematikk.
Økonomisk aktivitet
Utvalget viser ellers til at det kan oppstå problemer med ulovlig statsstøtte dersom det kommunale foretaket utøver økonomisk aktivitet i et konkurransemarked. Utvalget fremmer ikke noe lovforslag på dette punktet, men mener at det bør kartlegges i hvilken utstrekning det foregår økonomisk aktivitet i de kommunale foretakene. Se side 130-134.
- Interkommunalt samarbeid – to nye modeller til erstatning for kommuneloven § 27
Utvalget foreslår å lovfeste to nye samarbeidsformer til erstatning for interkommunalt samarbeid etter § 27 i gjeldende kommunelov. Dette er for det første kommunale oppgavefellesskap som er beregnet på samarbeid om enkeltstående tjenester. Utvalget foreslår for det andre å lovfeste en regionrådsmodell.
Modellene er ment å være enklere samarbeidsordninger sammenlignet med for eksempel samarbeid etter lov om interkommunale selskaper (IKS). Det foreslås noe strammere regulering av oppgavefellesskapene enn dagens regulering av § 27-virkomhet, men ingen materielle endringer av betydning. Se side 200-204.
Det foreslås også å tydeliggjøre at saksbehandlingsreglene i kommuneloven (herunder prinsippene om at vedtak skal treffes i møte og møteoffentlighet) som gjelder folkevalgte organer, skal også gjelde for de nye regionrådene og de kommunale oppgavefellesskapene så langt det passer. Se side 66. Det samme gelder reglene i kommuneloven om økonomiforvaltning. Se side 229.
- Styring og kontroll av kommunalt eide selskaper mv.
Krav om eierskapsmelding
Utvalget har vurdert hvordan kommunestyret kan ivareta den politiske styringen og kontrollen når ansvaret for oppgaveløsing er lagt for eksempel til kommunale foretak, interkommunale samarbeid, aksjeselskaper, IKS-er e.l. Utvalget mener at de viktigste styringsvirkemidlene allerede på plass i lovverket, men foreslår likevel å styrke den politiske styringen og kontrollen gjennom blant annet krav om at kommunen skal utarbeide en eierskapsmelding.
Eierskapsmeldingen skal si noe om kommunens prinsipper for eierstyring og gi en oversikt over selskapene og de formål kommunen har med disse. Eierskapsmeldingen skal behandles og vedtas av kommunestyret hver valgperiode.
Selskapskontroll, innsyn
Videre foreslår utvalget noe skjerpede krav til innholdet i den kommunale selskapskontrollen, blant annet ved å definere eierskapskontroll som en revisjonsoppgave som må skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Det foreslås også å presisere retten for kontrollutvalget til innsynsrett i kommunale aksjeselskap, interkommunale selskap, regionråd og kommunale oppgavefellesskap, herunder få de opplysninger de trenger for å gjennomføre sin kontroll.
Se side 347-362.
- Kommunen som markedsaktør – organisering av økonomisk virksomhet
Utvikling i kommunal sektor
Det har over tid vært en betydelig utvikling i hvordan kommunene organiserer virksomheten sin. Blant annet har det vært en økning i bruken av selskaper som en måte å organisere den kommunale virksomheten på. Kommunene opptrer også i større grad som aktører i et økonomisk marked ved at de enten selv eller via ulike samarbeid eller selskaper tilbyr tjenester i et marked i konkurranse med andre.
Utvalget redegjør i kapittel 22 for statsstøtterettslige problemstillinger som kan oppstå når kommunene er i markedet, og om dette medfører behov for å endre kommuneloven eller andre lover.
Problemstillinger under utredning
Utvalget fremmer ikke noen lovforslag på dette området. Det vises imidlertid til det arbeidet regjeringen har satt i gang for å utrede de EØS-rettslige problemstillingene som ESA de siste årene har tatt opp overfor norske myndigheter. Dette gjelder 1) det generelle skattefritaket for det offentlige, herunder kommunene, 2) fare for kryssubsidiering ved ulovlig overføring av midler fra skjermet offentlig/kommunal virksomhet til konkurranseutsatt virksomhet og 3) eventuelle fordeler som ubegrensede offentlige/kommunale garantier gir for økonomisk aktivitet i markedet.
ESA har foreløpig konkludert med at verken det norske generelle skattefritaket eller ubegrensede offentlige garantier for økonomisk aktivitet er i overensstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte. Saken er fortsatt under utredning av norske myndigheter.
Fremtidig løsning – utskillingsplikt?
En løsning som ESA har foreslått er innføring av krav om at all økonomisk aktivitet legges til selskaper som er skattepliktige, og som kan gå konkurs. Det er derfor ikke usannsynlig at kommunene på sikt kan få en lovfestet plikt (som i Finland) til å skille ut sin økonomiske aktivitet i egne rettssubjekter med begrenset eieransvar.
I den grad kommuner, kommunale foretak (KF), interkommunale selskap (IKS), kommunale oppgavefellesskap, regionråd eller andre interkommunale samarbeid utfører virksomhet som etter EØS-reglene regnes som økonomisk aktivitet, må denne altså skilles ut fra den øvrige virksomheten. Se side 284-288.
- Selvkost – nye overordnede regler
Utvalget foreslår å lovfeste enkelte overordnede og generelle regler for beregning av selvkost i kommuneloven. Utvalget foreslår at disse reglene skal anvendes der selvkostprinsippet antas å gjelde for utmåling/beregning av gebyrer med hjemmel i en særlov. Se s. 282-283.
- Regnskapsplikt mv. for regionråd og kommunale oppgavefellesskap
Utvalget foreslår å presisere i kommuneloven at det skal utarbeides en egen økonomiplan, eget årsbudsjett og eget regnskap for hhv. regionråd og kommunalt oppgavefellesskap, både når disse er egne rettssubjekter og når de er en del av kommunen. Det foreslås også krav om at merforbruk i driftsregnskapet for et regionråd eller et kommunalt oppgavefellesskap skal dekkes inn året etter at det oppstod. Dette skal også gjelde også for kommunale foretak. Se side 229-236.
- Informasjonsplikt om selskapenes virksomhet
Forslag om at kommunene aktivt skal informere om virksomheten som foregår i kommunale selskaper og interkommunale samarbeid når disse utfører arbeid for kommunen. Denne plikten vil ligge hos kommunen som eier. Se s. 69.
- Kommunale garantier – tydeliggjøring
Forbudet mot å stille kommunal garanti for næringsvirksomhet videreføres. Dette har betydning for adgangen til lånegarantier for kommunal virksomhet og selskaper som helt eller delvis har gevinstsom formål, og også for virksomhet som i stor grad eller primært driver forretningsmessig virksomhet i et marked. Vurderingen av hva som er næringsvirksomhet og deltakelse i et marked, kan være krevende. Se side 266.
KS Bedrift ber medlemmene om følgende:
- Vi ber om medlemsbedriftenes synspunkter på forslagene og temaene ovenfor.
- Kom også gjerne med innspill til forslag/temaer som ikke er nevnt her, men som dere mener har relevans og kan få betydning for virksomheten dere driver.
- Innspillene vil brukes i KS Bedrift sitt høringssvar til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Hvis det er noe dere ønsker å drøfte nærmere med oss, så ta gjerne kontakt med Elen Gimnæs på tlf. 482 87 550 (e-post: elen.gimnas@ks.no).
KS Bedrift arrangerer et høringsmøte om kommuneloven den 30. august 2016.
Av hensyn til å få samordnet innspillene, ber vi om skriftlig tilbakemelding innen 5. september 2016.