Høsten 2014 sendte Kommunal- og regionaldepartementet forslag om endringer i lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) på høring. KS Bedrift ga et omfattende høringssvar, og mange medlemmer leverte selvstendige høringssvar.
Departementet har nå vurdert innspillene fra høringsrunden og utredet nærmere løsningsalternativet om å begrense bruken av selskapsformen til såkalt ikke-økonomisk aktivitet.
Ved å forby IKS-ene å drive med såkalt økonomisk aktivitet, vil ikke selskapene være omfattet av regelverket om offentlig støtte.
Mange ønsker lovendring
Departementets foreløpige vurdering er at en lovendring som avskjærer IKS-ene fra å utføre økonomisk aktivitet i statsstøtterettslig forstand har flere fordeler. Dette løsningsalternativet fikk også klart mest støtte blant høringsinstansene.
Det videre arbeidet med å fremme konkrete forslag til endring av IKS-loven må sees i sammenheng med annet pågående arbeid. Dette arbeidet og de problemstillingene som vurderes, herunder forståelsen av begrepet «økonomisk aktivitet», vil også være relevante for regulering av IKS-loven.
Den videre oppfølgingen av høringen om endringer i IKS-loven vil derfor skje i tilknytning til oppfølgingen av arbeidet.
ESA om skattefritak og offentlige garantier
EFTAs overvåkingsorgan ESA stilte sommeren 2013 spørsmål til Norge om det generelle skattefritaket for stat, helseforetak og (fylkes-)kommuner er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte - når disse offentlige organene driver økonomisk aktivitet.
Regjeringen satte i gang et arbeid med å vurdere de EØS-rettslige problemstillingene ESA tok opp. ESA har også problematisert om de ovennevnte offentlige organene får økonomiske fordeler i form av ubegrensede garantier.
Det følger av kommuneloven at verken kommuner eller fylkeskommuner kan gå konkurs. Et spørsmål er om dette kan gi kommunene økonomiske fordeler når de driver økonomisk aktivitet i konkurranse med private.
ESA har foreløpig konkludert med at verken det norske generelle skattefritaket eller ubegrensede garantier er i overenstemmelse med EØS-avtalens regler om offentlig støtte.
Som et forslag til løsning har ESA foreslått at det innføres et krav om at aktiviteter som er å regne som økonomisk aktivitet legges i selskaper som er skattepliktige, og som kan gå konkurs.
Både Finland og Sverige har gjort endringer i sitt regelverk som følge av tilsvarende saker. I Finland har man nylig innført en plikt til å opprette selskap når kommunene skal drive økonomisk aktivitet.
Betydning for kommunesektoren
Vurderingen av den EØS-rettslige holdbarheten av dagens generelle skattefritak for kommuner og ubegrensede offentlige garantier, reiser en rekke problemstillinger.
Regjeringen arbeider med dette og arbeidet vil kunne få betydning både for IKS, kommunale foretak (KF) og kommuner som driver næringsvirksomhet i egen etat. På sikt vil det nok være behov for å omorganisere virksomheten, både for en del selskaper og kommuner.
KS Bedrift har god kontakt med departementet og følger denne saken tett. Følg med på våre nyhetsbrev, hvor oppdateringer kommer.
Ta kontakt med tone.berset@ks.no om du har spørsmål om dette.