Etter kommuneloven § 27 kan flere kommuner og/eller fylkeskommuner sammen opprette egne virksomheter for å løse felles oppgaver – et såkalt «§ 27-samarbeid». Private aktører eller staten kan ikke være deltakere.
Kommuneloven regulerer ikke om slike virksomheter er selvstendige rettssubjekter eller om de må anses som en del av kommunen, på lik linje med for eksempel et kommunalt foretak. Se Kommuneloven § 27 .
Når er et "§ 27-samarbeid" et selvstendig rettssubjekt?
Betydningen av at en slik virksomhet anses som et eget rettssubjekt er at den da har partsevne. Hvis virksomheten har partsevne kan den få rettigheter og plikter i henhold til rettsregler, forplikte seg overfor tredjeparter og på selvstendig grunnlag gjøre krav gjeldende overfor disse. Virksomheten vil da blant annet kunne ha arbeidsgiveransvar for eventuelle ansatte.
I forarbeidene til ny kommunelov fremgår det at det må vurderes konkret for det enkelte «§ 27-samarbeid» om det skal anses som et eget rettssubjekt. I rettspraksis er det lagt til grunn at det må foretas en bred vurdering som omfatter flere ulike momenter (se dommen inntatt i Rt. 1997 s. 623).
Konkret vurdering
Et sentralt moment vil være hvilken grad av selvstendighet virksomheten har i forhold til deltakerkommunene, det vil si hvilken myndighet virksomheten er tildelt, herunder det økonomiske fundamentet for samarbeidet.
I vurderingen av hvilken myndighet virksomheten har vil det være av betydning om den kan fastsette eget budsjett og om den har myndighet til å binde virksomheten utad uten å måtte innhente samtykke, for eksempel inngå ulike typer kontrakter eller ta opp lån. I tillegg er det et moment om virksomheten kan fatte vedtak i personalsaker, for eksempel ansette medarbeidere på egenhånd. Det vil også være av interesse å undersøke vedtektene for å se hvilken myndighet daglig leder har, og i hvilken grad den kan utøves selvstendig.
Andre momenter er om virksomheten opptrer i eget navn utad, om den har eget regnskap, egen lønnsfastsettelse for de ansatte og hvordan pensjonsordningen er organisert (er virksomheten selvstendig registrert i KLP for eksempel).
Det er også et moment om virksomheten eier eiendommer, og hvilken formuesmasse som inngår. Det kan også legges vekt på hvordan kommunene og virksomheten selv oppfatter sin rettslige stilling.
- Opptrer virksomheten utad under eget navn?
- Kan virksomheten foreta ansettelser uten å be om eierkommunenes samtykke?
- Er det virksomhetens styre som ansetter daglig leder?
- Opptrer virksomheten som arbeidsgiver for de ansatte?
- Føres det egne lokale lønnsforhandlinger i virksomheten?
- Har virksomheten fullmakt, evt. etter styrevedtak, til å inngå kontrakter?
- Disponerer virksomheten egne midler?
- Er det virksomhetens styre som fastsetter bedriftens budsjett?
- Er virksomheten underlagt selvstendig regnskaps- og revisjonsplikt?
- Treffer virksomhetens styre vedtak ved vanlig simpelt flertall?
- Har samtlige eierkommuner styreplass?
Vedtekter
Loven har minimumskrav til hva vedtektene skal inneholde, § 27 andre ledd, men er ellers svært knapp sammenlignet med andre selskapsformer (IKS og AS). Det er derfor svært viktig å ha gode og omfattende vedtekter. Vedtektene bør være mer omfattende enn minimumskravene i loven.
Forslag til ny kommunelov
I forslag til ny kommunelov har utvalget i NOU 2016:4 tatt til orde for at det skal innføres et krav i selve loven om at deltakerkommunene må ta stilling til om samarbeidet er et eget rettssubjekt når samarbeidet blir inngått. Da vil denne problemstillingen løses uten at man må foreta en konkret vurdering i etterkant.